Etter en dørgende kjedelig lokalvalgkamp der diskusjonene mest av alt har handlet om omsorgen for din og min lommebok (les: bompengesaken), er det befriende å se at Unge Venstre har klart å sette full fyr på debatten om noe så uvanlig som ytringsfriheten, – en grunnleggende rettighet som de fleste av oss tar som selvsagt.

De fleste ungdomspartier har i sine programmer synspunkter som ofte kan stå langt unna moderpartiene, og utfordrer dermed våre standpunkter til hvordan de fleste av oss ønsker at samfunnet skal utvikle seg. Unge Venstre har i en årrekke frontet en liberalisering av omsetningen av lettere narkotiske stoffer.

Unge Høyre ivrer for å gjøre en pils i parken stuerent. Rød Ungdom satser på væpna revolusjon. Uansett standpunkter er ungdomspartiene en viktig leverandør av friske og freidige standpunkter i en politisk debatt som gjerne følger svært så opptråkkede stier.

Gjennom sin «Legalize it» – kampanje under skolevalgene har Unge Venstre klart å hisse på seg både lokalt politi og utdanningsdirektører, skoleeiere og rektorer i enkelte deler av landet. I sin omsorg for sine elevers ve og vel har skolene forbudt ungdomspolitikerne å ha plakater/roll-ups og brosjyrer om dette temaet synlig på skolen.

Begrunnelsen har vært at det strider mot både markedsføringsloven og opplæringsloven. Ungdommene kan jo bli påvirket til å ha meninger om noe som kan være til skade for dem.

At ungdomspolitikerne er blitt invitert til skolen nettopp for å fremme sine synspunkter og få brynet dem i en skikkelig debatt med deltakelse fra hele det politiske spekteret, er plutselig av underordnet betydning. Her er det tydeligvis viktigere å statuere et eksempel om at kun meninger som er «ansvarlige» dvs. innenfor det skoleledelsen og politiet kan akseptere, er greit å fremføre på skolens område.

Glemt er det at årsaken til at det gjennomføres skoledebatter ved kommune- og stortingsvalg nettopp er å lære ungdommene opp i demokratiske spilleregler der Grunnlovens §100 om ytringsfrihet er noe av det mest sentrale.

Det er forstemmende å se den oppførselen som en skoleleder og en lærer ved Breivang Videregående skole i Tromsø fredag 30. august viste da de forsøkte å hindre Unge Venstre i å synliggjøre sin «Legalize It» – kampanje i forkant av skoledebatten.

Til tross for at både flere statsråder, politidirektøren og en rekke sentrale politikere hadde gått klart ut tidligere i uka og forsvart ungdomspartiets rett til å fronte sine rus-legaliseringsforslag, sto skoleledelsen på sitt.

Foran en hel skole viste skoleledelsen at de ikke hadde skjønt noe som helst av hva ytringsfrihet egentlig innebærer.

At velutdannede og faglig kompetente medarbeidere ved skolen så til de grader klarer å rote det til for seg, er direkte pinlig. At de heller ikke var i stand til å unnskylde sin oppførsel i etterkant på en troverdig måte gjør at man kanskje må anbefale skolen å bruke sine etterutdanningsmidler til et oppfriskningskurs i demokratiforståelse.

De «voksne» i disse tumultene var Unge Venstres representanter og de øvrige ungdomspolitikerne som valgte å boikotte hele skoledebatten.

Det de siste dagers hendelser på enkelte videregående skoler rundt om i landet viser er at ytringsfriheten ikke er en rettighet vi kan ta for gitt, men noe som det hele tiden må vernes om.

Her har Unge Venstre vist veien og samtidig fått med seg store deler av det politiske Norge. Og bra er det – politisk meningsutveksling skal skje i åpen debatt, og ikke forsøkes kneblet som i disse tilfellene.

Og for ordens skyld; jeg er ingen tilhenger av «Legalize It»-kampanjen, – men applauderer gjerne Unge Venstre og andre som bringer inn nye standpunkter og synsvinkler i den politiske debatten.