Våre folkevalgte er valgt for å forvalte fellesskapets verdier på best mulig måte. De skal sørge for å gi oss gode tjenester, god infrastruktur og til at kommunen er attraktiv for dem som bor og virker i kommunen og for dem som vil flytte hit.

Viktige nøkkeltall for Tromsø kommune er: 5600, 5,8 mrd. og 8,5 mrd. Dette er hhv. antall fastlønte ansatte, samlet driftsbudsjett og lånegjeld (budsjett 2019). Lånegjelda er foreslått økt til 9,9 milliarder kr i 2022 noe som vil utgjøre kr 123.000 pr. innbygger i kommunen.

Pengene kommer fra oss innbyggere i form av skatter og avgifter som vi betaler inn til fellesskapet. Norge har et høyt skatte- og avgiftsnivå og det aksepterer de fleste av oss. Dette fordi vi er tilhengere av å bygge et godt samfunn for innbyggerne.

Og pengene går til viktige formål. 31 % av pengene i Tromsø kommune brukes innen helse- og sosialsektoren og 32 % brukes innen skole- og barnehagesektoren. Resten går til vann, avløp, renovasjon, sosiale tjenester, administrasjon mm. Lønn og sosiale utgifter for 5600 ansatte er samlet på 3,3 milliarder kroner.

Tromsø kommunes virksomheter drives både godt og dårlig sammenlignet med andre store bykommuner. Noen særtrekk sammenlignet med andre bykommuner er at Tromsø har høy lånegjeld, høyt sykefravær og et kraftig overforbruk i helsesektoren.

Kommunen er en gigaorganisasjon med 5600 ansatte i 85 avdelinger som skal yte et stort spekter av tjenester til kommunens innbyggere. Det stiller store krav til god ledelse og til effektiv og god styring av ressursene. Det er dette kommunevalget dreier seg om. Vi må velge de som vi tror kan forvalte våre penger på best mulig måte og som vil gi oss gode tjenester og en attraktiv kommune å bo og å etablere seg i.

Jeg synes ikke valgkampen har fokusert nok på dette. Mulig at det er for kjedelig og vanskelig å selge inn drift, økonomi og forvaltning til velgerne. Og at det er lettere å selge inn nye investerings prosjekter som badeland, Nord-Norge bane, nye bruer og veier, idrettsanlegg med mer!

Men dersom vi ikke får orden på økonomi og drift i kommunen så har vi ikke handlingsrom for å gjøre nye investeringer og møte nye utfordringer som kommer, blant annet innen eldreomsorgen. Og våre politikere kan ikke bare velge å komme med nye skatter og avgifter når de mangler penger.

De må først se på hva de kan gjøre med de pengene de har og forvalte dem bedre. Her må vi kunne forvente at de setter seg litt hårete mål. Hvis kommunen reduserer sitt sykefravær fra høye 11 % til normale 5 % og effektiviserer sin drift med 5 % så kan kommunen årlig frigjøre i størrelses orden cirka 400–500 millioner kr pr. år.

Det vil gi stort rom for handling og nyinvesteringer! Hvem av våre politikere tør sette seg slike konkrete mål? Ingen så vidt jeg kan se.