I 2015 var opphevinga av avtalen en av de viktigste valgkampsakene til Rødt, SV og Ap, på samme måte som det i år er en av kjernesakene til Høyre å innføre ordninga igjen.

Rundt 107 brukere ble søndag overført til kommunen, og får ikke lenger velge et alternativt tilbud, betalt av myndighetene.

Brukerne mister ingen tjenester, slik man kan få inntrykk av i debatten om fritt brukervalg, men de får ikke lenger velge bort kommunens tjenester til fordel for noe annet. En av hovedbegrunnelsene blant dem som har valgt å få hjemmehjelp av Privat Omsorg Nord istedenfor kommunen, er at brukerne sier de får færre personer å forholde seg til, og en kontinuitet og stabilitet blant personale. Det er et budskap kommunen har sagt de vil lytte til, og lovet å jobbe for å forbedre.

Fritt brukervalg er nok ikke en sak som er veldig viktig for de fleste velgere, med mindre de sjøl har pårørende eller sjøl er i hjemmetjenesten. Det er likevel en svært viktig sak for partiene, for det er få saker på lokalt plan hvor de ideologiske skillelinjene er så tydelig som i denne saken.

Likevel er retorikken som brukes i debatten om fritt brukervalg langt sterkere enn hva man kan forvente av sakens natur.

Når daglig leder Berit Mathisen i sin kritikk av politikerne som nå velger å ikke fornye avtalen med dem skriver at «Skogholt og Woie forfekter et menneskesyn som burde høre fortiden til», så driver hun med ufin personkarakteristikk som ikke hører hjemme i det offentlige ordskiftet.

På samme måte er ikke venstresidens gjentakende retorikk om «velferdsprofitører» og «storkapitalen» særlig mer opplysende. Det finnes legitime argument for å ha fritt brukervalg, og for å la være å videreføre det. Det argumentet har ikke en høyere moralsk høygrunn enn den andre. Når begge sider er mer opptatt av å demonisere sine meningsmotstandere, enn å snakke om politiske forskjeller, blir ikke velgerne klokere.

Det har blitt argumentert med at kommunen burde utsette avviklingen av avtalen med Privat Omsorg Nord til etter valget, ettersom ordningen vil bli opprettet igjen dersom Høyre får makta. Men SV, Rødt og Ap kan ikke drive politikken sin basert på at de kan komme til å tape valg. Det ville også være å legge til rette for høyrepolitikk. Partiene nå opprettholdt sitt løfte til velgerne, enten man er enig eller uenig med dem i sak.