Samtidig betyr forliket sannsynligvis fem-seks milliarder kroner i nye kollektivinvesteringer i Oslo, som resten av landet må betale for.

La oss starte med det vi vet sikkert. Forliket sier helt klart at E8 i Ramfjorden i vestre alternativ blir bomfri. Dette betyr at den nye innfartsveien til Tromsø blir å gå på motsatt side av der hvor veien ligger i dag. Deretter blir ei bru over Ramfjorden til omtrent der hvor ASKO ligger.

Denne traseen blir betydelig kortere enn dagens trasé og det vil være høyere fart enn dagens 60-sone inn til byen. Dette virker som en enkel og åpenbar løsning, men dette trasévalget har Tromsøpolitikerne (meg selv inkludert, da jeg satt i kommunestyret) kranglet om i 30 år.

Spesielt Frp har hatt som kampsak å bygge den såkalte østre traséen, som vil være betydelig dyrere og fire kilometer lenger enn den vestre, fordi man om noen titalls år kanskje kunne få en Tindtunnel. Etter flere år med utallige utredninger, skal vi som bor i Tromsø og de som skal kjøre inn og ut til Tromsø være glade for at det endelig kommer en løsning.

Som et plaster på såret for at de må skifte trasé, får Frp da også at denne veien blir uten bompenger. Men den store gulroten for Frp ligger ikke i Ramfjorden. Den ligger i Tromsø by.

Frp har med forliket tapt kampen om bompenger i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Der vil staten øke sitt bidrag fra å ta 50 prosent til 66 prosent av kostnadene.

Halvparten av det økte tilskuddet på anslagsvis 8 mrd. kroner øremerkes reduserte bompenger og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering. For de øvrige byene gjelder det derimot noen nye regler, som i stor grad må tolkes som en enorm seier for dem som ikke vil ha nye bymiljøpakker.

For det første legges alle forhandlinger på is inntil 2021. Det betyr at Tromsø ikke engang kan komme til forhandlingsbordet før om to år, og det er en betydelig prosess fra forhandling til systemet settes på plass. Med andre ord kommer det til å ta lang tid før et eventuelt bompengesystem settes i gang.

For det andre forutsettes det nå en kommunal/fylkeskommunal egenandel på 20 prosent ved kommunale og fylkeskommunale prosjekter. Dette kravet gjelder ikke for Oslo. Det har hele tiden vært forutsatt en viss kommunal andel på Tenk Tromsø, men denne er betydelig høyere.

En del av Tenk Tromsø er statlige prosjekter (f.eks. Tverrforbindelsen i tunnel), så egenandelen blir kanskje rundt én milliard kroner over 20 år. Beløpet er uansett betydelig høyere enn de 400 millioner kronene som bilistene sparer på bompengefri E8. Så mens Oslo og Bergen tjener stort på dette forliket, er Tromsø og Troms en netto taper.

For det tredje, er det kjensgjerning at Tromsø kommune har betydelige økonomiske utfordringer og ikke mange frie midler. Det er vanskelig å se for seg hvordan man skal klare å kutte 25–30 millioner kroner i året for å skape rom for den lokale egenandelen.

Noe vil man nok kunne klare å skaffe seg gjennom midler som allerede er satt av til Tenk Tromsø og andre samferdselstiltak, men sannsynligvis vil konsekvensen være en økning i eiendomsskatten, redusert transportpakke, kutt i andre tjenester eller en skrinlegging av hele Tenk Tromsø som innebærer sårt tiltrengte investeringer i mer miljøvennlige samferdselsinvesteringer.

Sett utenfra virker det som om bompengespørsmålet er noe de lokale kommunestyrekandidatene ikke har villet snakke så mye om. I stedet har den store «snakkisen» i sommer vært om jernbane i nord. Det er kanskje mer behagelig å snakke om fremtidsvyer enn de harde lokale prioriteringene og realpolitiske arbeidet som Tenk Tromsø faktisk innebærer.

I bompengeforliket ligger det riktignok at det skal gjennomføres en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, herunder Nord-Norge-banen.

Men en KVU er ingen garanti for at noe blir gjennomført. Hvis vi ser tilbake, var det nettopp en KVU som knuste drømmen om Tromsø-OL. Mens nordnorske politikere var opptatt av det, ble alt av investeringer i idrettsanlegg satt på vent, mens milliarder ble brukt på nye idrettsanlegg i resten av landet.

Vi får håpe at historien ikke gjentar seg når det kommer til nye investeringer i samferdsel.