Og om vi skulle få et innfall av ydmyk erkjennelse av at fagkunnskapen til en fotballtrener og en faglært sykepleier, overgår vår, så vet vi i hvert fall nok om økonomi til å vite hvordan en fotballklubb og sykepleietjenesten skal drives. Og det skriver vi om i ledere og leserinnlegg og vi kommenterer det i sosiale media.

Den ideologiske debatten om «fritt brukervalg» har forvirret meg og gitt meg litt kløe i skrivearmen. For debatten går litt på tvers av de verdier og den kunnskapen jeg mener å ha forstått gjennom utdanning og praksis som sykepleier.

Jeg vil her se på de ideologiske argumenter jeg har fått med meg i pressen gjennom uttalelser fra Tromsø Høyre og Tromsø Frp.

«Fritt brukervalg gir kvalitet i tjenesten». Et kvalitetsmål vil være at er god sykepleiepraksis fremmer helse og forebygger sykdom (Yrkesetiske retningslinjer 2.1). Målet med å fremme god helse og forebygge sykdom er knyttet til pasienten som mottar sykepleie.

Den er ikke knyttet til sykepleierens ansettelsesforhold. Å tro at det å gi tjenestekonsesjoner til et privat firma vil gi kvalitet i sykepleien, er nesten å anse som en mistillit til sykepleiere ansatt i kommunehelsetjenesten.

«Brukeren må selv få bestemme hvem som skal få komme hjem til dem». Dette argumentet blir gjerne fulgt opp med «bestemor». I virkeligheten er pasienten en person i alle aldre og med forskjellig sykdomsbilde.

Hvilket firma som kommer har nok mindre å si enn at sykepleieren respekterer pasientens rett til selv å foreta valg, herunder frasi seg sin selvbestemmelse. Pasientens rett til å foreta valg og til medbestemmelse i sykepleien av seg selv, er nedfelt i lov og i yrkesetiske retningslinjer.

Er det ikke dette som er det viktige for pasienten? Og om det er der, da er det forholdet mellom pasienten og sykepleieren som er det viktige. Ikke arbeidsgiveren som skriver ut lønnsslippen.

«Det er færre å forholde seg til med privat omsorg». Sykepleietjenesten er kontinuerlig 24/7 52 uker i året. Turnusuka er 35 timer. Den samme sykepleieren er ikke på arbeid hele tiden. Det må være en gruppe som deler ansvaret.

Et redskap for å skape kontinuitet i pleien er kartlegging av pasientens sykepleiebehov og rapport om pasientens tilstand. Den samme sykepleieren kan ingen garantere, men utøvelsen av grunnleggende sykepleiekunnskap gjennom kartlegging og rapport skal sikre kontinuitet i sykepleien til pasienten.

«Flere leverandører gir mangfold». Mangfold betyr stor variasjon. Nå er det nå slik at norske sykepleiere får sin autorisasjon på bakgrunn av bestått sykepleierutdanning etter nasjonal rammeplan med forskrift. Rammeplanen er ikke gitt for å gi et mangfold av sykepleiere.

Den er gitt for å gi en ens utdannelse som sikrer faglig kvalitet i sykepleien. Pasientens situasjon derimot, den er mangfoldig og sykepleieren ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg (Yrkes... 2.3).

Den er følgelig ingen faglig grunner til å hevde at sykepleien blir bedre ved privatisering av hjemmesykepleien i Tromsø, eller «fritt brukervalg» som de borgerlige sier.

En slik påstand vil også være en påstand om at sykepleiere har større lojalitet til arbeidsgiveren enn til pasienten. Hvorfor ivrer da de borgerlige partiene i Tromsø så sterkt for privatisering av kommunens kjernevirksomhet?

Er svaret en ideologisk forestilling om at private er bedre i stand til å lede kjernevirksomheten i den kommunen de selv går til valg på for å få mandat til å styre, enn de selv kan?

Og det spørsmålet bør de kanskje svare på selv.