Debatt:

«Artikkelforfatteren forstår ikke grunnleggende fysiske prinsipper som gjelder for elbil»

Bjørn Jenssen har skrevet svar til debattinnlegget fra Odd Danielsen, som påsto at elbilen var en miljøversting.

Illustrasjonsbilde av en Tesla Model S.  Foto: AP Photo/Charles Krup

meninger

Debatt

El-bilen er en miljøversting

El-bilen forurenser kanskje 30 prosent mer enn en fossilbil (bensin-dieselbil) dersom hele regnskapet legges til grunn.


Fossilbil vs. elbil – driftsfasen:

Batteriet veier litt, men elbilene har en fantastisk egenskap: Mesteparten av den energien du bruker når du kjører opp en bratt bakke, får du igjen nedover. Da lades nemlig batteriet av elmotoren.

På flatmark har vekten liten betydning. Da er det rullemotstand og luftmotstand som er avgjørende. Den lille vektøkningen påvirker heller ikke slitasje på veiene, slik det påstås. Slitasjen på norske veier skyldes i all hovedsak tungtransport.

Angående dieseldrift, som er interessant å sammenligne med: Vestlandsforskning gjorde en studie for noen år siden som konkluderte med at det gikk med rundt 2,4 kWh for å produsere en liter diesel/bensin. Men om en tar med alle tilknyttede sektorer som skal til får å få oljen opp, for så å transportere den til raffineri, selve raffineringen, ny transport til distribusjonssteder + selve distribusjon, er tallet høyere. Fasiten er trolig nærmere 3 kWh/ liter.

Selve brennverdien til diesel/bensin er cirka 10 kWh per liter. Dette betyr at om du tar med hele verdikjeden, er energiinnholdet (såkalt bundet energi) i en liter diesel/bensin rundt 13 kWh. De mest energieffektive elbilene (Hyunday Ioniq & Tesla Model 3) greier seg med cirka 1,3 kWh strøm per mil på langkjøring.

Og her kommer noe som de færreste har fått med seg: Den strømmen kan en automatisk regne som fornybar dersom elbilen erstatter en fossil bil som bruker mer enn 1,2/3=0,43 liter/mil på langkjøring. Det trengs nemlig cirka 1,3 kwh bare for å få produsert, raffinert, transportert og distribuert 0,43 liter diesel/bensin!

Selv de mest effektive dieselbilene av litt størrelse (type familiebil) vil slite med å komme ned på 0,43 l/mil. 0,5 l/mil er mer realistisk. Dvs vi snakker om et energiforbruk på 0,5 l * (10+3) kwh/mil=6,5 kwh/mil.

Dette er 6,5/1,3=5 ganger så høyt som elbilen. Dvs når du skifter til elbil, går ikke bare utslippene i null. Nesten hele energibruken forsvinner! (80 % reduksjon).

På grunn av dette vil selv en elbil ladet utelukkende med kullkraft ha cirka 30 % lavere CO₂ utslipp enn en tilsvarende dieselbil.

Det sier litt om hvor energisløsende fossilbiler er – vi snakker virkningsgrad på rundt 15 %, og ikke 60-70% som det påstås.

Fossilbil vs. elbil – produksjonsfasen:

Batteriproduksjonen blir stadig mer energieffektiv, med økende andel fornybar. Markedslederne (Tesla og Panasonic) har i dag utslipp på rundt 50 kg CO₂ per kwh batterikapasitet. (Ref astoskie, C.M.; Dai, Q. Comparative life cycle assessment of laminated and vacuum vapor-deposited thin film solid-state batteries. J. Clean Prod. 2015, 91, 158–169.).

Det betyr at produksjon av den største batteripakken på Tesla Model 3 (75 kWH) bidrar til et totalt utslipp på 3,75 tonn.

Dette tilsvarer utslippet når du forbrenner 1140 liter diesel som er betydelig mindre enn årsforbruket til en typisk dieselbil.

Men fossilbiler har langt mer stål og bevegelige deler enn elbiler (cirka 2000 vs. 20 på en elbil), og dette drar i motsatt retning. Hvorvidt produksjon av en elbil kommer ut bedre enn en tilsvarende fossilbil totalt, avhenger av mange faktorer. Spesielt viktig er andelen fornybar energi som benyttes ved utvinning av alle råstoffene som inngår i bilens materialer.

Utvinning av råstoffer til både stål og batterier innebærer gruvedrift. Kobolt er eksempel på et stoff som benyttes både i batterier og som legering i stål. Miljøbelastningen og forholdene til gruvearbeiderne avhenger av hvordan gruvene drives. Koboltutvinningen i Kongo er et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres.

Seriøse aktører som f.eks. Tesla kjøper derfor ikke kobolt fra Kongo. Mesteparten av kobolten i Teslas batterier kommer fra Filippinene, som har en velorganisert gruveindustri, bla med krav om reetablering av natur etter utvinning.

Ettersom kobolt er en begrenset ressurs har Tesla utviklet batterier med veldig lavt innhold av kobolt.

Og det viktigste poenget: Batteri, og råstoffene i dem, kan i fremtiden produseres nær 100 % fornybart og resirkuleres. Det kan ikke diesel eller bensin.