Faderen brukte å si at penger ikke har noen verdi i seg selv. «Det er en måleenhet på linje med kilo og hekto», sa han. Ingen enkeltpersoner kan i seg selv skape store verdier. Verdier skapes ilag. Ingen som tjener pengene har tjent dem alene.
Vi har drevet i næringslivet i mange, mange år. Vi har gjort det bra, såpass ærlige kan vi være. Men mye av det handler om å havne på den ene eller den andre sida av livet. Det kunne også ha gått andre vei. Flere av våre jevnaldrende fikk ikke samme muligheter som oss.
For oss har det derfor vært naturlig å bidra til at andre kan få det bedre.
Vi har bidratt der vi kan for at hverdagen skal bli enklere for de som ellers ikke har det så lett. Med ei søster som har jobbet i Utekontakten og på Færingen, blant annet, har vi fått høre mye. Sett mye. Vi har gjennom idretten sett folk få stang ut både på og utenfor banen, og gjennom programmet Wayback skjønt hvor vanskelig det kan være å komme tilbake til samfunnet etter å ha sittet inne.
«Dette er noe annet enn å tjene penger på vår felles velferd. Fordi våre eldre er ikke produkter»
Vi har sett hvor hardt livet kan være for mange. Dersom vi kan gjøre noe for folk, så gjør vi det. Det handler både om de små tingene man kan bidra med for å gjøre hverdagen lettere for noen som har det vanskelig, og det mer langsiktige arbeidet man kan gjøre gjennom å hjelpe folk tilbake til samfunnet, gjennom idretten og gjennom å bruke tid på frivillighet.
Det dette handler om er å bry seg. Om andre, hjelpe dem på vei der man kan. Det ligger i oppdragelsen vår, det har vi i ryggmargen.
«Målet må være at vår kommune er attraktiv nok til at også «søringene» har lyst til å bli igjen etter endt utdanning»
Et grep man kan gjøre i Tromsø som er en dyr by å bo i, er å bygge mer sosialt. Gjennom sosial boligbygging kan Tromsø bli en bedre by for de som ikke er så heldige. Med tilrettelegging og hjelp fra storsamfunnet, kan vi bygge en bedre by for alle som bor her.
Tromsø er raust. Og Tromsø er varmt. Og det skal det fortsette å være.