I kommunestyremøtet 22.02.17 ble det så mot seks stemmer vedtatt å bruke bompenger for å finansiere en fremtidig byvekstavtale med staten.

Et forslag til byvekstavtale, basert på et samarbeid mellom kommunen, fylket og staten, ble så lagt fram for behandling i kommunestyret 22.11.17. Dette forslaget bygde på et utredningsprosjekt kalt «Transportnett Tromsø» som senere fikk navnet «Tenk Tromsø». «Tenk Tromsø» ble styrt av en styringsgruppe bestående av to ansatte i Statens vegvesen (SSV) samt fylkesråd for samferdsel Ivar B. Prestbakmo (SP) og Ragni Løkholm Ramberg (AP) med sistnevnte som leder.

De viktigste punktene i byvekstavtalen, som ble vedtatt med 29 mot 14 stemmer, var:

– Innkreving av bompenger med 15 bomstasjoner plassert i 7 soner

– Kostnadene på tiltakene 8.6 milliarder kroner med innkreving over 15 år

– En ny tunnel gjennom øya

– En ny bro fra Langnes til Selnes på Kvaløya som skal bygges etter 2030

– Fordelingen av midlene: 45 prosent til vei og sammensatte tiltak, 30 prosent til kollektivtransport, 25 prosent til sykkel, gang, miljø og trafikksikkerhet

I vedtaket heter det også: «Det finnes i dag flere alternativ til tradisjonell bompengeinnkreving. Kommunestyret er opptatt av at vi skal bruke nye teknologier for å få ned kostnadene og få ei mer rettferdig og effektiv innkreving av bompenger.»

Høyres kommunestyregruppe var uenig i flere av punktene og leverte derfor følgende endringsforslag:

– Ny forbindelse til Kvaløya skal være via Håkøya og skal komme først i perioden

– Ny tunnel gjennom øya tas ut av planen

– Sone en med om lag 19.000 innbyggere (fra Sydspissen til Tverrforbindelsen opp til toppen av øya) deles opp i 2 soner

Da ingen av disse forslagene ble vedtatt, stemte Høyre mot hele forslaget til byvekstavtale.

I tiden etter at vedtaket om byvekstavtale ble vedtatt av et flertall i kommunestyret, har flere partier gitt uttrykk for at de støtter en GPS-innkreving i stedet for ved bomstasjoner. Denne innkrevingsmåten vil være mer fleksibel, i likhet med drivstoffavgiften, og dermed mer rettferdig de for bilistene som til en viss grad selv kan velge hvor meget de vil kjøre.

«Tenk Tromsø» har som grunnlag for byvekstavtalen at innbyggertallet i Tromsø il vokse med 20 prosent fram til 2030, dvs. at Tromsø i 2030 skal ha om lag 92.000 innbyggere. SSB har i sin siste prognose et forventet tall på cirka 80.000 i 2030 og 82.000 i 2040. Dermed blir det ikke 30.000 flere bilturer hver dag i 2030 som «Tenk Tromsø» legger til grunn.

Da byvekstavtalen hadde økt til 9.3 milliarder kroner, tok Høyres ordførerkandidat, Hans Petter Kvaal, i avisen «Tromsø» den 24. mai til orde for en reduksjon i bompengepakken: «Jeg tror det er lurt å ta et steg tilbake. Se hvilke løsninger vi har. Kan vi ha en slankere byvekstavtale med mindre trykk på bilistene? Samtidig må vi innse våre begrensninger, at vi kanskje ikke kan få til alt som ligger i dagens tiltakspakke. Derfor må vi prioritere.»

Det vil med andre ord si at Kvaal og Høyre åpner for å velge bort deler av tiltakspakken for at vi som bor i Tromsø skal kunne leve med den. Dette i motsetning til Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Gunnar Wilhelmsen, som i avisen «Nordlys» 24. mai slår fast at han ikke er villig til å redusere avtalen.

Dermed har velgerne tre alternativer på valgdagen:

1. Dersom AP, SV, Rødt og sannsynligvis MDG får minst 22 kommunestyrerepresentanter, blir det «full pakke» på 9.3 milliarder kroner.

2. Dersom Frp og Bompengepartiet får 22 representanter blir det ingen pakke, og Tromsø kommune vil gå glipp av flere milliarder i statsstøtte.

3. Dersom Høyre med støtte fra KrF, SP og kanskje V får 22 representanter, blir det en redusert pakke.

Nå er det slik at det i kommunestyremøte, bortsett fra ved personvalg, er stemmeplikt. Derfor kan det ved avstemningen bli slik at Høyres «tredje alternativ» får stemmene til Frp og Bompengepartiet for å forhindre at pakken på 9.3 milliarder til sosialistpartiene og MDG blir vedtatt.