Kommentaren:

Hva har MDG og Sp gjort for tromsøfolk, som gir dem slik enorm uttelling på meningsmålingene?

Hvis man skal analysere de siste sjokkendringene i lokalpolitikken, blir spørsmålet hvor mye av det som skyldes nasjonale trender i tiden og hvor mye som kan tilskrives forhold i Tromsø? Svaret er en smule delt.
meninger

Hvis man hadde lagt fram et bilde av Barbara Vögele (MDG) og Marlene Bråthen (Sp) på en allmennquiz, er jeg sikker på at de færreste ville visst at de ledet hvert sitt politiske parti i Tromsø. At de ikke er så kjent blant folk, skal selvsagt ingen holde mot dem. Men å gi dem kredit for at partiene har fått henholdsvis doblet og femdoblet oppslutning siden forrige valg, blir også feil.

Medvinden Senterpartiet opplever i Nord-Norge er den kraftigste siden EU-striden. Alle anti-sentralistiske strømninger ser ut til å gå partiets vei. Dette til tross for at de ikke har vært forpliktende når det gjelder Nord-Norgebanen.

Selv om Marlene Bråthen har vært så lite fremtredende at de færreste ville kjent henne igjen på gaten, har de selvsagt flydd litt på at Sandra Borch har hatt en så vidt tydelig profil. Men hun stiller som kjent ikke til valg i byen. Og likevel har de gått fra 2,2 til 10 prosentpoeng siden forrige valg, ifølge meningsmålingen iTromsø og VG offentliggjorde denne uka. Senterpartiet som stort, urbant parti – hvem ville trodd det for fire år siden?


SV og Sp melder seg på i kampen om ordførerkjedet: – Vi vil kjempe for det

Men Arbeiderpartiet har ingen planer om at Gunnar Wilhelmsen skal gi fra seg posten.


MDG har derimot pleid å gjøre det bra i byene, bare ikke i Tromsø. Før nå. Der Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal har gjort partiet ekstremt synlig i hovedstaden, sliter man lokalt med å kunne vise til noe konkret MDG har tilført byen. Jeg klarer faktisk ikke å erindre én eneste sentral sak som Barbara Vögele har frontet og fått gjennomslag for i Tromsø. Hun har vært temmelig usynlig, men skor seg godt på positiviteten rundt partiets miljøtiltak i Oslo og Trondheim.

At nasjonale strømninger gjør seg gjeldende for både MDG og Sp lokalt, er åpenbart, men i hvilken grad kan nedgangen til Ap og Høyre på meningsmålingene tilskrives det samme? Oppslutningen til Ap i Tromsø har, som i resten av landet, sunket kraftig.

Nasjonalt har Støre vist seg å være en særs dårlig velgermagnet. Likevel er ikke tilbakegangen siden forrige kommunevalg på mer enn en fjerdedel, ifølge målingen TNS Kantar gjorde for TV2 denne uken.


Ny valgmåling: SV er større enn Høyre i Tromsø

Seks dager før valget, ligger det an til kamp mellom Ap og SV om ordførerkjedet.


Med Gunnar Wilhelmsen som ordførerkandidat har Arbeiderpartiet imidlertid blitt tilnærmet halvert i Tromsø siden valget i 2015. Og selv det ble regnet som et katastrofevalg. Man har med andre ord gjort det milevis dårligere enn tilfellet er nasjonalt – hvor Ap sannsynligvis har den svakeste partilederen på årtier. Tromsø Ap skal være sjeleglade for at valget kommer allerede på mandag, ellers kunne selv Senterpartiet og MDG rukket å passere dem, på sin ballongferd til himmels.

Selv om Hans Petter Kvaal (H) kan trøste seg med at han ikke har tapt fullt så mye som Wilhelmsen, må det sies å være trøst på linje med å prise seg lykkelig over at garasjen fortsatt er intakt, etter at huset har brent ned. For Høyre å bli passert av SV på meningsmålingene, er så pinlig at rødmen burde vare godt inn i julebordsesongen.


Kommentaren:

Norges minst miljøvennlige parti

Sannheten Sp forsøker å gå stille i dørene om.


Lokalt har man ikke engang styringsslitasje å skylde på. Hvordan Høyre har greid bragden å ikke fange opp noen fra den enorme mengden frafalne Ap-velgere, er og blir et mysterium.

Alle som følger fotball vet at formtabellen ofte sier mye om øyeblikkstilstanden i et lag. Skulle man fulgt Premier League-justis, ville både Gunnar Wilhelmsen (Ap) og Hans Petter Kvaal (H) fått fyken for lengst, basert på siste måneds resultater. Hvis de dystre meningsmålingene viser seg å holde stikk, kan man soleklart konkludere med at prosjektene man satte i gang er feilslåtte.

Imens får Barbara Vögele og Marlene Bråthen sole seg i glansen av sine populære, sentrale politikere. De har foreløpig unnsluppet all kritikk, men vil fremover bli målt på hva de får utrettet med sin nyvunne maktposisjon i kommunen.