Senterpartiet har knapt funnet opp noen fiskeripolitikk de siste par årene, som ikke SV har gjort bedre over flere år. Der SV vil utrede hvor og hvordan jernbane i nord skal komme, så pusler Sp og Ap med tanker om å utrede om det bør komme i det hele tatt. Og for fjordene som trues mer og mer av utslipp fra oppdrett i åpne anlegg, så har Sp vært en minst like stor katastrofe som Ap, mens SV for lengst har programfesta krav om at lukka anlegg må til. Høyresida er ikke engang verd å nevne.

Tippoldefaren min var ordfører for Ap, oldefaren min også, både farmor og morfar satt i ulike kommunestyrer for partiet, og pappa satt i bystyret i Tromsø for Arbeiderpartiet. På en vegg ved Karlsøysundet henger diplomet hans for 50 års medlemskap.

Sjøl har jeg nøyd meg med stort sett å stemme på partiet. Da jeg en gang først svikta, var det særlig fordi partiet svikta i fiskeri- og miljøpolitikken. Men i Tromsø fant man tidvis håp i Arne Luthers kamp for fiskeriutvalg samt han og flere unge partikameraters omtanke for naturressurser og miljø, ikke minst i havet. I fjor høst ble man nesten omvendt «hjem» igjen, med det djerve kravet om at kun lukka anlegg ville gi mer oppdrett i Tromsø kommune. Så kom ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen på banen, og ødela alt.

La det være klart at dette er et personlig debattinnlegg, ikke for noen organisasjon. Men sist vinter bidro jeg i Naturvernforbundets forsøk på å få Tromsø Ap til å stå på vedtaket hvor man krevde lukka oppdrettsanlegg. Det begynte med at vi overvar seminaret som Wilhelmsen hadde fått oppdrettsbransjen sjøl til å sette sammen. Der vrimlet både han, ordføreren og andre Ap-topper rundt representantene for milliardene, for ikke å si milliardærene.

Et par måneder senere hadde vi samla minst like mye faglig tyngde til et seminar med andre stemmer, som Tromsø Ap hevdet at de så gjerne ville arrangere sammen med oss. Vi så ikke snurten av verken Wilhelmsen, ordfører eller varaordfører. Alt var overlatt til gruppeleder Jarle Heitmann, et styremedlem med begge beina i oppdrettsbransjen og tunga klar for hersketeknikker, samt et eneste partimedlem til. Det nytta ikke hvor mye faglig tyngde det lå bak. Heitmann gjentok gang på gang at man ikke må radikalisere Ap. Virkelig?! Det handla først og fremst om å bidra til ei utvikling som også ville sørge for innovasjon i tråd med Norsk Industris mål. Og det har jaggu blitt radikalt for Ap i 2019. Sjeldent har jeg blitt mer provosert enn da Wilhelmsen så hevda at Tromsø Arbeiderpartis oppdrettspolitikk nå var utforma i samarbeid med miljøbevegelsen. Det er blank løgn.

I Senterpartiet finnes det også ei og anna god sjel med sunn skepsis til dagens form for oppdrett, som finnmarkingen Geir Adelsten Iversen. Men ikke bare er holdninga så langt fra partiets, at han måtte trekke en uttalelse om lukka anlegg her forleden. I det nye Troms og Finnmark Sp er toppolitikerne fra Troms lengre nedi lommene på oppdrettsnæringa enn de aller fleste andre norske politikerne. Og det sier ikke lite. Toppkandidat Prestbakmo og 3.-kandidat Lange-Nordahl kjemper hardt for at oppdrettsnæringa skal få gjøre nærmest hva den vil, uten nevneverdig kontroll.

Skal norskekysten spares for lusespredning, giftige lusemidler, dyreplageri, genetisk forsøpling, store utslipp av fôrspill og laksedrit, kobberutslipp og mange andre problemer, så er lukka anlegg løsninga. Da er også Fylkesnes og SVs grønne næringspolitikk og vilje til industriell omstilling en fornuftig vei å gå. Og ikke bare har Fylkesnes fått med seg partiets ledelse på gode løft for kysten og oss i nord. Stadig flere SV-ere markerer seg i landsdelen.

Fra Nordland har fylkesleder Christian Torset kommet med desidert flest og mange gode innlegg for Nord-Norge-banen. I Finnmark har Jan Olsen stått i bresjen for å ta Nordkapp-platået tilbake til folket, og avskaffe monopolet som Ap og Høyre krampholder på for Rica/Scandic. Det nye storfylket har en rutinert toppkandidat i Kirsti Bergstø, som i likhet med Fylkesnes er nestleder i partiet. I Nordreisa ser jeg fiskeren Tom Vegar Kiil stadig forfekte god fiskeripolitikk. I Tromsø er erfarne Pål Julius Skogholt blitt en ordførerkandidat å tro på. Og det finnes mange flere. Unntaket er advokat Enoksen i Sortland, med oppdrettsselskap og andre pengesterke i porteføljen, som stadig driver med politikk fullstendig på tvers av partiet han misbruker. Stem for kystens skyld ikke SV der! Men stem gjerne SV de fleste andre steder. På sikt kan de berge sosialdemokratiet.

PS! Mange fristes av Rødt og MDG, som også har enkelte gode sider. Mi erfaring er at deres populisme og/eller dogmer er direkte distriktsfiendtlige og truer gjennomføringsevnen der SV viser mer helhet.