Vi som styrer nå, står på skuldrene av alle som har gått foran. Det har vært politikere, fagfolk og innbyggere av alle politiske farger. Vi har potensial for å gjøre det bedre og basert på erfaringer de siste fire år har jeg noen forslag for de fire neste,
1) Tromsø avspeiler nasjonen. Kommunene får større lovpålagte oppgaver uten at staten som pålegger oss oppgaver øker sin statlige finansiering. Vi og mange andre kommuner berger oss derfor i øyeblikket mest på grunn av høye skatteinntekter. Men på sikt er det usikkert hvordan den positive balansen kan sikres. Arbeiderpartiet har i opposisjon i Stortinget foreslått påslag med flere milliarder kroner hvert år til å finansiere kommunene bedre. Vår første strategi for kommuneøkonomien er derfor å støtte Arbeiderpartiet og de andre på Stortinget som vil styrke kommunene.
2) Vi er avhengig av at kommunen er attraktiv. Ikke minst som vertskommune for et konkurransedyktig næringsliv og for forsknings- og utdanningsinstitusjoner med nasjonalt og internasjonalt mandat. Konkurransen er knallhard internasjonalt. Det betyr at vi må tørre å satse på både noen veldig høythengende frukter i tillegg til de lavthengende. Jeg har tidligere skrevet i lokalpressen om Tromsø som Universitetskommune 3.0 i samarbeid med universitetet. Utviklingen er gledelig på flere områder.
3) Kommunen må fortsette å holde orden i eget bo, Arbeiderpartiet gjør dette ved å sette Gunnar Wilhelmsen som ordfører i spissen for et meget erfarent og dyktig team. Gruppeleder Jarle Heitmann har vært suveren i sin håndtering av kontrasterende synspunkt innad i partiet og i samhandlingen med SV og Rødt i denne perioden. Det gjør man ikke uten betydelig kunnskaper, erfaring og personlige egenskaper. Heitmann er med, høyt på Arbeiderpartiets liste. Å øke Tromsøs attraktivitet 2019- 2023 handler om å tiltrekke seg nye innbyggere, men like mye å beholde de som er her. Siden 2010 er Tromsø ifølge SSB statistikk på nasjonstoppen i etablering av private bedrifter. Den gode utviklingen av privat næringsliv har funnet sted med det gamle styringsparti Arbeiderpartiet og SV og Rødt i ledelsen.
4) Arbeiderpartiets medlemmer og nominerte har mange som brenner for idretts- og kulturlivet. Vi må være dyktige i å få staten og andre eksterne aktører med på spleiselag. Universitetskommunen 3.0 er også i denne sammenheng merkevare for mye av kulturlivet. Vi har en firepunktsplan for Mack øst: Tromsø Museum, Musikkonservatoriet til UiT Norges arktiske universitet, konserthus og hotell nær Sørjeteen. Det blir helt magisk men det kreve politikerne med vilje og evne til å strekke seg.
5) Vi må ha ambisjoner for kommunen. Vi må tørre å ville mest. Etableringen av Universitetet i Tromsø for 51 år siden har gitt oss et utgangspunkt for at det er realisme i satsinger. Den arktiske hovedstad var rammen for arrangementet 31. august der Norad, Universitetet og Tromsø kommune gikk sammen om markering av FNs bærekraftsmål med vandring opp Fløya. Som ordfører har Kristin Røymo fanget opp og båret videre mange slike faner på en fremragende måte. Hun har turt å løfte ambisiøse tiltak og har hatt en avgjørende rolle i etableringen av Arctic Mayors Forum som løfter det lokale demokrati inn i det panarktiske utviklingsarbeidet. Jeg har fått tillit til å lede langsiktige prosjekter: Samarbeid med Karlsøy, Lyngen og Storfjord om kommunereformen, Flyplassutvalget, Marint og Maritimt Forum, Storbymarin, Regionrådet for Tromsøregionen, Næringsplan for Tromsøregionen, Arctic Frontiers, og sammen med Kristin, Arktisk hovedstad. Det blir ikke de store overskriftene av slikt, men det er viktig for å bygge tillitsfulle relasjoner internt i kommunen, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
6) Politisk samarbeid har vært prioritert så langt og må fortsette. Sammen har Arbeiderpartiet, SV og Rødt ledet Tromsø kommune i fire år. Jeg har opplevd samarbeidet som godt. Det har vært harde diskusjoner, men de har alltid vært åpne over bordet. Jeg er sikker på at dette samarbeidet er nøkkelen til fortsatt å lykkes i neste periode. Det utelukker ikke tett dialog og samarbeid med andre partier.
Innenfor en slik forståelse stemmer jeg også nå Arbeiderpartiet fordi jeg mener at det er det partiet som er best i å finne en balanse mellom det å skape og det å dele.