Debatten om pleie og omsorg har dessverre stort sett handlet om økonomi og kuttlister de siste årene. Før sommerferien vedtok det blodrøde flertallet i kommunestyret omfattende kutt i tjenester til psykisk utviklingshemmede og mennesker som sliter med psykisk helse og rus.

Tromsø Frp advarte mot disse kuttene. Vi vil prioritere kjerneoppgavene. Like tydelig er vi på at ikke-lovpålagte oppgaver må nedprioriteres for å få orden i den kommunale økonomien.

Vi vil verne om sykehjemmene. Her kan det rett og slett ikke kuttes mer. De som bor på sykehjem er sykere og har større pleiebehov enn tidligere. Bygging av nytt sykehjem i Kroken må prioriteres. Da Otium sto ferdig burde planleggingen av nye Kroken bo- og velferdssenter startet umiddelbart. Dessverre har Ap, SV og Rødt ikke prioritert dette de siste fire årene. De har brukt mye tid på en feilslått «tillitsreform» – og på å ta valgfriheten fra folk – og glemt det viktigste.

Mangelen på omsorgsboliger i Tromsø gir høye driftskostnader og skaper uverdige liv for dem som trenger bolig. Tromsø har lavere dekningsgrad på boliger til utviklingshemmede enn snittet i sammenlignbare kommuner. Det er ikke etablert omsorgsboliger til personer med utviklingshemming på mange år. Mange utviklingshemmede bor i foreldrehjemmet i voksen alder, og foreldrene har fortsatt omfattende omsorgsoppgaver. Det borgerlige byrådet fikk nye boliger for denne målgruppen inn i investeringsbudsjettet i forrige periode. Det var en seier, men dessverre ser vi at prosjektene flere ganger har blitt forsinket. Det samme gjelder bygging av ny avlastning. Også her har midlene vært bevilget i flere år, men prosjektet har ikke blitt prioritert av dagens politiske ledelse.

Det er ikke etablert boliger på mange år på området psykisk helse. Øremerkede boliger rus har hatt en markant nedgang. En av de største utfordringene innen rus- og psykisk helsefelt er mangel på differensierte botilbud og mulighet for oppfølging i bolig. Fra i år har dessuten kommunen fått betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. Det betyr at det koster for kommunen, men det verste er likevel at mangelen på boliger tar vekk fundamentet i livet for folk som skal videre etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sist de borgerlige styrte Tromsø ble det avsatt midler i investeringsbudsjettet til å bygge nye omsorgsboliger både øremerket psykisk helse og rus. Disse boligprosjektene har dessverre blitt utsatt flere ganger de siste fire årene. For et år siden var kommunen klar til å bygge omsorgsboliger i Roald Amundsens gate 8. Onsdag fikk helse- og velferdskomiteen vite at prosjektet i Roald Amundsens gate 8 blir forsinket fordi man nå plutselig, etter flere år, har funnet ut at det trenges ny reguleringsplan. I administrasjonssjefens forslag til handlings- og økonomiplan for 2020–2023 foreslås det dessuten å ta ut omsorgsboligene øremerket psykisk helse fordi prosjektet angivelig «ennå ikke er i tidligfase», selv om det har ligget fire år inne i økonomiplanen. Dette er helt uakseptabelt, og jeg håper på tverrpolitisk beskjed til administrasjonssjefen om å prioritere disse boligene.

Tromsø kommune har rett og slett for mange investeringsprosjekter og mangler kapasitet til å gjennomføre alle samtidig. Derfor må politikerne prioritere hva som er viktigst og følge tettere opp at gjennomføring skjer i tråd med en slik prioritering. Det har åpenbart vært feil å prioritere gigantprosjektet Tromsøbadet mens viktige boligprosjekter i praksis er satt på vent. Vi kan ikke lenger la russyke, psykisk syke og utviklingshemmede stå bakerst i køen.

Det er på tide å prioritere det viktigste først.