Det nærmer seg valg, og nå er det for sent å forhåndsstemme. Ergo må alle etternølere, B-mennesker og de som til nå har sittet på gjerdet hute seg til urnene og utøve sin borgerrett. Men hva er det de forskjellige partiene mener? Og hva er de respektive partiers mest spilte låt på partikontoret?

Slapp av, hjelpen er nær. Egon Holstad har nemlig gjort den vanskelige jobben for deg. For å unngå krangel om motiver fra forfatteren av teksten, presenteres de aktuelle partiene i alfabetisk rekkefølge.

ARBEIDERPARTIET

Ordførerkandidat: Gunnar Wilhelmsen

Den store og stolte ørnen blant partiene sliter med både vingespenn, oppdrift og tilgangen til næring fra stadig mer upålitelige byttedyr (også kalt velgere) om dagen. Da ordfører Kristin Røymo ikke ville ta gjenvalg, var det duket for byens store sønn, gründer og selvbestaltede TIL-sjef Gunnar Wilhelmsen. Han vil at alle skal være lamme alle og finne ut av dette, bare han får være kaptein, første i alt og straffetaker og ha siste ord og bestemme alt.

Alt røret fra alle andre politikere fra de siste 100 år skal glemmes. De har vanstyrt byen! Inn med Gunnar XIV. Ap, det er meg. Tromsø, det er meg, Gunnar Enterprise AS.

Et passende slagord måtte også meisles ut, og der sto det mellom «Gunnar lamme alle», «Gunnar lamme Gunnar», «Gunnar lamme lamme», «Alle lamme lamme», «Lamme amme lamme», «Lamme lamme lamme» og «Alle lamme alle». Ideologisk sjefstrateg og slagordansvarlig, Jarle Heitmann, fikk til slutt gjennomslag for det siste.

Ap er for å gjeninnføre parlamentarisme, men også for å ikke gjøre det likevel. De vil ha lukka oppdrettsanlegg, men ikke hvis det blir vanskelig, altså. Og de er for å få på plass en byvekstavtale, men liker ikke bompenger. Og sittende ordfører Kristin er uenig med partiets ordførerkandidat Gunnar om situasjonen i Tromsø kommunes økonomi. Ap, et parti for alle. Og for ingen.

Mest spilte låt på partikontoret: Her er det selvsagt Gunnar selv som er dj. Og der går «I’m Not Like Everybody Else» av The Kinks på repeat – med volumet på 11.

FREMSKRITTSPARTIET

Ordførerkandidat: Bjørn-Gunnar Jørgensen.

Tromsø Frp er først og fremst mot bompenger. De er altså så inni hampen mot bompenger at de er mer mot bompenger enn de som har et eget parti som er mot bompenger. Etter en bitter familiefeide med den grumpy kulerammeonkelen Jan Blomseth, der han nappet ut sine ideologiske gener med pinsett og løp fra slektstreffet, har valgkampen vært en bitter og knallhard kamp mot hverandre. Og mot bompenger og de som er mot bompenger.

Så altoverskyggende og knallhardt har det vært, at de har glemt å være mot innvandring, mot syklister, mot fotgjengere, mot plastposeavgift og mot Han Stat.

De som klager på at politikere er utydelige og lavmælte har fått kjørt seg kraftig av den alltid smilende og høyrøstede Bjørn-Gunnar, som gjennom valgkampen har sprengt alle høyttaleranlegg på både Verdensteatret og Storgata Camping, der det gjentagende mantraet har vært «Vi er ikke først og fremst ikke-sosialister mot bompenger, vi er først og fremst ikke-sosialister mot bompenger og de som er mot bompenger»

Mest spilte låt på partikontoret: Bjørn-Gunnar elsker kjøtt, og er egentlig mer bekymret for MDGs kjøttfrie tirsdag enn deres begeistring for bompenger. Dermed går det i bandet Kjøtt og låten «Nei Nei Nei».

HØYRE

Ordførerkandidat: Hans Petter Kvaal.

Etter at Jens Johan Hjort nok en gang hadde gjort alt som sto i hans makt for å pulverisere nominasjonsprosessen i Tromsø Høyre, og ei samlet partigruppe motvillig hadde satt seg og grillet pølser i ruinene og lekt «flasketuten peker på», var det Hans Petter Kvaal som trakk det korteste strået, fikk flasketuten pekende på seg, og dermed endte opp som listetopp.

Den administrerende direktøren i Studentsamskipnaden har derimot ikke tenkt å gi seg uten sverdslag, og har derfor skrevet et tresifret antall leserinnlegg i lokalavisene med overskriften «Tromsø på sitt beste», med ingressen «Tromsø er en fantastisk by». Det underliggende budskapet er at alt er på sitt beste.

Avlyttingsopptak fra de indre gemakker i Tromsø Høyre inneholder blant annet disse sitatene: «Dette var en nominasjonsprosess på sitt beste». «Dette minner om Studentsamskipnaden på sitt beste». «Dette kan bli et valgnederlag på sitt beste». «Hallo! Har dere sett et bedre borgerlig kaos? Nei, dette er altså jaggu borgerlig kaos på sitt beste!». «Åh, dette, folkens, DETTE er Tromsø på sitt beste!»

Mest spilte låt på partikontoret: Kvaal liker musikk som finansierer seg selv, som ikke trenger statsstøtte og som gir klingende mynt i kassa. Ingen har vært bedre på dette i norsk musikkhistorie enn Arne Bendiksen, og derfor elsker Kvaal å gassgrille kortreist lammebog fra Mydland til tonene av «Jeg vil ha en blå ballong».

KRISTELIG FOLKEPARTI

Det eneste partiet som bekjenner sin tro til én bestemt gud, den eneste og sanne, han som skapte jorda og ga oss kontantstøtte, abortmotstand, kyskhetsbelte, salmesang, homofobi, misjonærstillinga, syndefall, Helga Marie Bjerke og alle oss andre.

Bjerke er en erfaren og dyktig politiker som alltid gjør det bra i debatter, selv om de siste meningsmålingene viser at 97 prosent av velgerne bryter den åttende dødssynd det er å stemme på andre partier.

I motsetning til Frp er KrF imot alt som er artig, og mener at det som er artig ikke er skapt av Gud, men av Satan. Likevel vil de inngå kompaniskap med en samlet borgerlig blokk og nettopp Frp, om det er dét som skal til for å hindre kommunistsosialistsatanistene i å havne ved makten. Da kommer det jo selvsagt også bra med å sette sin lit til aftenbønnene og mirakler fra oven.

Mest spilte låt på partikontoret: Helga hadde foretrukket Kjøtt-sangen «Jeg vil bli som Jesus», men siden Gunnar Wilhelmsen har en tendens til å synge i overkant for høyt med når den avspilles på nachspielene til partilederdebattene, kjører hun heller safe, og går for Kinky Friedmans klassiker «They Ain’t Making Jews Like Jesus Anymore».

MILJØPARTIET DE GRØNNE

Ordførerkandidat: Barbara Karin Vögele

MDG har funnet ut at penger og velgere vokser på trær, og nå seiler de på en medvind og beviselig empiri på at mange velgere er dommedagsparanoide grønnskollinger som har sett klimakrisa i hvitøyet og som synes at det å betale bompenger er like fint som å danse.

For, som Barbara alvorstynget, gjentagende og dramatisk sier: «Vi har en schtoooor krise. Vi har en schtæææærk krise. Vi må schtemme grønn!» Derfor vil MDG innføre – både i rådhuskantina og for folk flest – kjøttfri tirsdag, fiskefri onsdag, potetfri torsdag, tacofri fredag, pizzafri lørdag, glutenfri søndag og schteeeerk chilifalafel for alle på mandag. Hele året. Det viktigste kokke- og kjøkkenrelaterte mantraet er uansett «Vi koker og schteeeeker jårda!»

Mest spilte låt på partikontoret: Her veksler de mellom DumDum Boys’ «Lunch i det grønne» og Michael Jacksons «Heal the World», men er det kjøttfri torsdag hender det at de slår ut håret og peiser på med Franklins «Bombadilla Life».

NEI TIL BOMPENGER I TROMSØ

Ordførerkandidat: Jan Blomseth

For utrente, politiske hjerner kan det være vrient å skjønne seg på dette partiet, men fortvil ikke, det er jo derfor vi er her for å oppklare den slags.

Man kan ikke si mye om Nei til bompenger, da de er så ferske at kun deres ordførerkandidat Jan Blomseth vet hva de/han mener om noe annet enn bompenger, men de sier rett og slett ikke ja til bompenger.

De sier egentlig ikke ja til noen verdens ting, men når det kommer til bompenger er de ikke sene om å si et blankt nei. Sa vi at de sier nei til bompenger? OK; da gjentar vi: Nei til bompenger sier nei til bompenger.

Jan Blomseth hater bompenger så mye at han også misliker alle de andre partiene, og særlig de andre som også er mot bompenger. Men vit at det er de fattige og mest utsatte han tenker på. For eksempel lutfattige familier med 18 biler.

Blomseth er en rakker med kuleramma, og har derfor avslørt at det koster 20.000 kroner i året ekstra per bil man har, og har man først havnet i den sørgelige ulykka det er å ha 18 biler, blir det fort 360.000 kr i året. Bare i bompenger! Per familie! På tusen år er det snakk om milliarder. Per familie! Mens syke og eldre går for lut og kaldt vann! Hvis de i det hele tatt har råd til lut!

Han vet dessuten at alle som tar buss er sosialister og røyker hasj, også kjent som narkosokollektivsosialister. Phøy!

Mest spilte låt på partikontoret: «I Want to Break Free» (Queen)

RØDT

Ordførerkandidat: Bendik Hugstmyr Woie

Rødt elsker folket, grasrota, kvinnen i gata og Hvermannsen. Det er bare så synd at hver og én av disse er så himmelropende og uansvarlige at de ikke kan få lov til å bestemme over annet enn å stemme på hvem de vil, aller helst i et system der Rødt er eneste alternativ, slik det var i gode, gamle dager i de kommunistiske landene som er deres ideologiske forbilder.

I motsetning til sin forløper, Jens Ingvald Olsen, som etter valgseieren i 2015 utbrøt at «Mao var en god frigjøringsleder», er Bendik mer diplomatisk anlagt.

Derfor har han skjøvet despoten fra Kina under kommunistteppet, og trekker heller frem heidersmennene Pol Pot, Enver Hoxha og Josef Stalin. Som han pleier å si i lystig lag: «Si hva dere vil om den gjengen der, men de hadde masse ståpåhumør, og de var ikke særlig fans av fritt brukervalg!»

Mest spilte låt på partikontoret: Alt av Hans Rotmo, helt til han ble en radikalisert, islamofob gærning. Samt «Eat the Rich» av Motörhead.

SENTERPARTIET

Ordførerkandidat: Marlene Bråthen

Sp hater ulv. Ikke på en sånn vennskapelig måte man hater Bodø/Glimt, men skikkelig, vaskeekte, aggressivt hat. Sp hater, hater, HATER ulv! Også liker de norsk mat laget av norske nordmenn milevis unna urbane strøk. Og nå begynner ulvehatet å gjøre seg gjeldende også i Nord-Norges hovedstad, og dét så sterkt at hele 10 prosent av Tromsøs befolkning rett før valget sier at de vil stemme på dem.

Hva de mener om annet er ikke greit å si, men det de kan betrygge alle med, og sette to strek under svaret på, er at de overhodet ikke vet hvem de vil samarbeide med etter valget.

Denne partilederutspørringen lekket nylig ut til sikre kilder hos iTromsø:

Journalist: Hva mener Tromsø Sp om elg?Marlene: – Vi vil ikke si om vi vil samarbeide med dem etter valget.Journalist: Hva mener Tromsø Sp om fisk?Marlene: – Vi vil ikke si om vi vil samarbeide med dem etter valget.Journalist: Hva mener Tromsø Sp om de eldre?Marlene: – Vi vil ikke si om vi vil samarbeide med dem etter valget.

Journalist: Hva mener Tromsø Sp om ulv?Marlene: – Vi vil ikke si om vi vil samarbeide med dem etter… Hahaha! Dere lurer ikke meg! Hater, hater, HATER ulv! Ikke vil vi samarbeide med dem etter valget heller! Så kom ikke her å si at vi ikke er tydelige!

Mest spilte låt på partikontoret: «Dead City Centres» av det norske bandet Ulver er faktisk den eneste låten de hører på.

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Ordførerkandidat: Pål Julius Skogholt

Pål Julius hadde gledet seg til en tilbaketrukket tilværelse som kranglefant i kommunestyret, men etter at Gunnar og Hans Petter har ryddet bordet og invitert ham inn i varmen som utfordrer til ordførerkjedet, har livet blitt snudd på hodet for den sindige lofotingen.

Men bak hans joviale og koselige ytre lurer det seg en despotisk sosialist som har fått ferten av makt, og de er det mange historiske grunner til å være skeptisk til. Og siden han merket dette, har han hatt en plan.

Den er utelukkende å snakke og skrive nynorsk, slik at ingen skjønner hva han egentlig tenker politisk. Og kommer han til makta skal det bli forbudt å skrive noe annet enn nynorsk i kommunen. Ikke engang de samiskspråklige barnehagene slipper unna, selv ikke med nysamisk, og ingen slipper unna.

Bjørn-Gunnar Jørgensen vil settes i fengsel for å tagge og kludre «Spynorsk Mordliste» på den nynorske ordlista, lokalavisene tvinges til å endre til nynorsk (som vil gjøre språknivået til journalistene og kommentatorene enda mer bedrøvelig).

Og på Tromsø rådhus, som vil endre navn til «Raugrønnaustet», og høvles ned til kun én etasje, for at Pål Julius hater høyhus, vil det henge et digert banner med påskriften «Kva kveit høgresida om korkje sosialistar eller raddisar? Kvisleis samheldkvatt? Kvin kvarkar kven då?»

Ingen vil skjønne bæret, men bare gå stille og livredde rundt og nikke til byens første ordfører med fargesprakende hawaiiskjorte.

Mest spilte låt på partikontoret: «Ivar Aasen» av bandet Aasen er den eneste tillatte låten innad i Pål Julius’ SV.

VENSTRE

Ordførerkandidat: Morten Skandfer

Mens Frps Bjørn-Gunnar Jørgensen sprenger forsterkere til frokost med utestemmen sin, befinner Venstres ordførerkandidat seg helt i andre enden av skalaen. Det er mye som tyder på at han én eller annen gang i barndommen ble irettesatt for å snakke høyt, og derfor har han helt motsatt taktikk, nemlig å snakke så lavt og stille at alle i rommet blir dørgende stille for å få med seg budskapet.

Venstre er sånn nokså temmelig, passelig imot bompenger, men liker ikke venstresida, og heller ikke de andre i sentrum. Skandfer liker heller ikke Frp eller Jan Blomseths bompengeparti, og har derfor sagt klart og tydelig fra om at samarbeid med dem overhodet ikke blir aktuelt.

Og alle vet at i Venstre betyr dette det samme som at man er for alt man sier man er imot, og at man selvsagt vil samarbeide med alle man før valget er mot å samarbeide med. Når samarbeidene forsegles, pleier man å feire det med å spise kamelbiff tartar, mens man røyker Camel-sigaretter og ruller seg selv i sand.

Venstre er mer enn halvert siden sist valg, og lå på 1,8 prosent ved siste meningsmåling. Men, som Skandfer pleier å bryske seg med i godt selskap, etter passiv inhalering av noen illegale landbruksprodukter Unge Venstre er uhyre opptatt av å få til å bli legale: «Joa, vi er muligens mindre enn partiet «Andre» (2,2 prosent), men vi er pinadø NULLKOMMAFÆM PROSENT STØRRE enn By og land-lista!!!».

Mest spilte låt på partikontoret: Alle skivene til det britiske progbandet Camel, kombinert med selvkomponerte revysanger i reggaetakt, der man synger om kamelfarmer og arktisk cannabisoppdrett i lukka anlegg.

********************************

Til slutt vil kanskje leserne undre seg over at det uhyre spennende Fylkestingvalget, og alle kandidatene der, ikke er med på denne orienteringen. Vel, det skyldes at det viste seg å være så himla krevende å finne ut av, da ikke engang Fylkestinget selv klarte å besvare våre henvendelser.

Selv ikke fylkesordføreren visste hvem som var fylkesvaraordfører og vice versa. Så skal dette gjøres i fremtidige tekster, må vi rett og slett be om mer pressestøtte, gjerne øremerket til politisk journalistikk. Da lover vi andre boller. Vi er jo, tross alt, ikke kjipe.

Ha ei god helg og et godt valg!