Fusjonen var frivillig og uten politisk press. Den ble imidlertid gjennomført med knapt flertall i styret ved UiT og skapte uro og bekymring blant de ansatte. Det fantes ingen erfaring med denne typen fusjoner, og Kunnskapsdepartementet (KD) var skeptisk til sammenslåingen. Likevel har det aldri vært noen diskusjon om å reversere fusjonen.

Tvert imot ble den en modell for senere fusjoner, ikke bare for UiT, men også for andre universitet og høgskoler i Norge. I 2013 ble UiT og Høgskolen i Finnmark fusjonert etter denne modellen, men med betydelig politisk uro, spesielt i Finnmark. Strukturreformen som fulgte ga politisk «instruks» om ytterligere fusjoner, og i 2016 ble høgskolene i Harstad og Narvik innfusjonert i UiT.

Alle fusjonene har uten tvil satt et sterkere fokus på kvalitet innenfor utdanning og forskning. UiT er i dag synlig og tilgjengelig som breddeuniversitet for offentlig sektor og næringsliv over hele Nord-Norge. Selv om det ikke er gjort noen grundige studier av effekten av fusjonen fra 2009, kan vi likevel si noe om hva den har betydd, ti år etter at den ble inngått.

TIDLIGERE REKTOR: Ulf Christensen er tidligere rektor ved Høgskolen i Tromsø. Foto: Bente Simonsen

For det første er helsefagene samlet i én enhet; Det helsevitenskapelige fakultet. Leger, sykepleiere, ergoterapeuter, radiografer, fysioterapeuter, farmasøyter, psykologer, tannleger, ernæringsfysiologer, idrettsledere og medisinske biologer utdannes under samme ledelse. Det gir mulighet for betydelige synergieffekter i utdanningssituasjonen, forskningen og yrkesforståelsen.

For det andre dannet fusjonen grunnlaget for forsøket med femårig integrert lærerutdanning der de klassiske lærerfagene og disiplinfagene sammen gjorde masterutdanning mulig. UiT var først ute, resten av landet kom etter i 2017.

Et tredje punkt er at ingeniørutdanningene fra Høgskolen i Tromsø kom inn i et forskningstungt fakultet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, og antallet publikasjoner økte. Det samme gjorde den eksterne finansieringen. Ingeniørmiljøene er nå i hovedsak en del av Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi som ledes fra Narvik.

Gjennom fusjonen ble også Handelshøgskolen en del av Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi og er i dag en stor suksess med 2300 studenter og et økende antall publikasjoner. I tillegg har tidligere høgskoleansatte fått mulighet til å heve sin kompetanse både i førstelektorprogrammene og som stipendiater i doktorgradsløp. I alle de tidligere høgskolemiljøene er det i dag mulighet for master- og doktorgradsløp.

Fusjoner er imidlertid krevende for de ansatte, og det tar tid å bygge kultur. De tidligere høgskoleansatte møtte nye forventninger til akademisering, som innebærer forskning, ekstern finansiering og internasjonalt samarbeid. Kolleger fra forskjellige tradisjoner måtte jobbe sammen, og ledere fra to institusjoner ble blandet.

Etter ti år kan vi likevel se tilbake på en vellykket fusjon som har gitt enda større resultater enn summen av de to institusjonene. I dag er vi landets tredje største breddeuniversitet og et flercampus-universitet med studietilbud i Alta, Bardufoss, Bodø, Hammerfest, Harstad, Kirkenes, Longyearbyen, Mo i Rana, Narvik og Tromsø.

UiT tilbyr en rekke desentraliserte studier, som sørger for at det er mulig å ta en utdanning i egen kommune hvis arbeids- eller livssituasjonen gjør det vanskelig å flytte til en kommune med eget campus.

UiT har som mål å være en drivkraft i nord, med fokus på bærekraft og verdensledende forskning. Vårt utdanningstilbud skal sørge for at både offentlig og privat sektor får glede av høyt utdannede, innovative og motiverte kandidater fra verdens nordligste universitet. Fusjonene har vært viktige for å nå målet.