Årets tema er «Å leve med demenssykdom – en verdig og aktiv hverdag. Dette er et ledd i å gi befolkningen mer kunnskap om demenssykdommer, et ledd i det å skape et demensvennlig samfunn.

Tenk deg at du kjører drosje, og en eldre herre setter seg inn i bilen. Han oppgir en adresse utenfor byen. Vel fremme ser du at huset er gammelt og tydelig ubebodd. Setter du av den eldre herren og kjører tilbake uten han? Tenk deg at du er i butikken, og en velkledd dame i 50 årene handler mange varer, men går ut uten å betale.

Tilkaller du øyeblikkelig sikkerhetsvaktene og anmelder damen? Har du noen gang tenkt på at personer som ikke oppfører seg som vi forventer, kan ha en underliggende årsak til oppførselen?

Demens skyldes sykdom i hjernen, og er ofte usynlig på utsiden. De vanligste symptomene er dårligere hukommelse, problemer med språket, og vanskeligheter med daglige gjøremål. Det er også vanlig å få vanskeligheter med å orientere seg eller utføre hverdagslige aktiviteter.

I dag har over 77.000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet dobles fram mot 2040. Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen. Av alle som lever med demens i dag, antar vi at rundt 4.000 er under 65 år.

Demensvennlig samfunn ble lansert av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er en kampanje som retter seg mot privat og offentlig servicenæring, og tar for seg hvordan man kan gi best mulig service til personer med demens. Norske kommuner inngår en avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å være et demensvennlig samfunn.

Tromsø kommune signerte denne avtalen allerede i 2015. Bedrifter som ønsker å bli mer demensvennlig, kan gjennomgå et kursopplegg hvor de lærer om både sykdommen og konsekvensene av å få demens. Etterpå får de utdelt et klistremerke som plasseres strategisk i bedriften, som forteller at denne bedriften er demensvennlig.

Hva vil det si å være et demensvennlig samfunn? Det handler ikke bare om servicenæringen, men om hele samfunnet vårt. Hvis vi hadde hatt et demensvennlig samfunn, ville de menneskene som har fått demenssykdom, være inkludert i samfunnet så lenge som mulig.

De ville kunne beholdt sin selvstendighet og mulighet til å utføre sine daglige gjøremål, som å handle i butikken. Å være et demensvennlig samfunn er ikke noen stor oppgave. Det handler i bunn og grunn om vanlig folkeskikk. Det handler om å respektere sine medborgere, og ha forståelse for at mennesker som av og til oppfører seg utenom de aksepterte normene, kan ha en grunn for det.

Antallet mennesker med demens vil doble seg i fremtiden. Det betyr at vi som samfunn må være rustet til å møte disse menneskene. En måte å sikre dette på er å skape et demensvennlig samfunn.

Hvis alle i Tromsø kan litt mer om demens, og alle er litt flinkere å møte andre mennesker med respekt og tålmodighet, så bidrar vi til at mennesker med demens kan bevege seg fritt ute blant folk lengre. De kan beholde sin frihet og selvstendighet lengre. De kan være en del av samfunnet lengre.

Den eneste måten å skape et demensvennlig samfunn; et åpent og inkluderende samfunn for alle som lever med en demenssykdom, er å snakke om det.

Demensdagene i Tromsø starter 17. september. Årets tema er «Å leve med demenssykdom – en verdig og aktiv hverdag. Dette er et ledd i å gi befolkningen mer kunnskap om demenssykdommer, et ledd i det å skape et demensvennlig samfunn.