Ha, ha, det er valg og polet er stengt. La det være sagt med en gang. Mange av oss her ute unnet de ansatte en fridag slik at de kunne få stemme i valget uten å bekymre seg om arbeidstida. De gjør en fantastisk god jobb som veiledere i en enorm alkoholindustri. Hva skal man kjøpe av tusen sorter vin, og til hva? Samme leksa gjelder brennevin og ikke minst sterkøl. Ingen i denne verden klarer å sette seg inn i alt dette med unntak for denne tjenestevillige gjengen som fins rundt hyllene på Vinmonopolet. Bare ett monopol her i landet har folkets utvilsomme støtte. Det er Vinmonopolet.

Nordmenn- og kvinner reiser som aldri før. Flyskam eller ikke. Vi dunker svenskene ned i støvlene med flybillettene våre, og vi tropper opp på supermarkedene i resten av verden og lurer på hva vi kan, og ikke kan, drikke til mat eller bare ingenting. Vi er det reisende folket som drar land og strand rundt i verden og forsyner oss av de fargerike godene som står i hyllene. Det er vi som stivner foran vin og annet fludium i supermarkedene. Hvor er rådgiverne? Hvem vet noe om dette? Ikke rart at vi kjøper vin etter hvilken prosent og sukkerinnhold den har.

Nå fikk vi vite at vi er blant de ytterst få her i landet som har polet stengt på valgdagen. 10 kommuner av de tre-fire hundre vi har i landet vårt, har tatt det modige grepet og stengt polet denne dagen.

Vi har neppe gjort dette fordi velgerne våre er av det drikkfeldige slaget, heller for at vi bare glemte av hele greia. Nå er vi havnet i samme ordning som kommuner av typen Jørpeland og Stord. Der har man, for alt man vet, et tiltakende alkoholproblem som må holdes unna valget. Fulle folk skal ikke stemme, fordi så mye kan gå galt i fylla. Det vet vi allerede mye om. Ikke er det lov til å kjøre til valglokalet i fylla og stemme heller. Da er det bilen som er problemet. Man kjører ikke i fylla. Slik er det bare her i landet. Er du beruset og vil stemme på partiet ditt? Ta bussen, så gjør du noe for miljøet også denne dagen.

Er alle som stemmer klinke edru? Måler noen om det sniker seg noen tvilsomme promiller inn i valgavlukkene på rådhuset? Det tror ingen av oss. Om noen har forsynt seg av livets goder i dagene før valgdagen og ikke er helt restituerte, tror jeg vi lar det gå med det også. En må vel ikke være helt edru for å stemme. Enda.

Nå kunne vi hisset oss kraftig opp over dette. Vi kunne løfte vår moralske pekefinger og villet ha oss frabedt å fremstå som en gjeng med håpløse fylliker på den nasjonale scenen. Det er omtrent ikke grenser for hvor indignerte vi kunne blitt over dette. Tenk at vi sammenligner oss selv med den indre avholdsbevegelsen på Vestlandet og i bibelbeltet?

La oss imidlertid tenke litt annerledes på det hele. Se nå på valgresultatet i det siste kommunevalget. Har vi vært helt edru denne dagen? Hva skyldes det at småpartiene har gjort det så uventet godt og de store såkalte styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre har trynet så fundamentalt? Er det fylla som har tatt oss? Kan ikke utelivsbyen Tromsø ta dette innover seg? Er det ikke på tide at vi utmerker oss litt? Tromsø har i lange tider vært et yndet sted for dem som tar seg en dram eller noe annet i byens et hundre og femti skjenkesteder. Allerede for nesten hundre år siden boblet det opp av slike i nabolagene her. Avholdsbevegelsen var den gangen både stor og innflytelsesrik. Mange sverget aldri å drikke alkohol fordi de så hvilke konsekvenser det kunne ha å være full og ha noe som helst med politikk å gjøre. Arbeiderpartiet mente faktisk en gang at fylla var et svik mot det de kalte klassekampen.

Kan det ikke bare være slik fortsatt? Kan ikke vi ikke heller si at siden vi var så klinke edru hele gjengen så er resultatet av valget vårt ekstra troverdig? Ingen skal vel kunne beskylde oss for å stemme i fylla her i byen? Vi skal heller ikke ha folk som kommer klirrende inn i valglokalet med fire polnett for å avgi stemme i hytt og vær.

Nå kommer garantert kommunepolitikerne til å kappspringe for å endre dette. Vi vil ikke ha dette hengende over oss, vil de si. De rødgrønne kommer til å få kritikk så ørene flagrer, og man kommer til å si at det var det vi sa. «De bryr seg ikke om folk i det hele tatt».

Tromsø vil gjerne være en pilotkommune. Vi elsker å være først ute med det meste. Hva med å være sist, for en gangs skyld? Hva med heller å unne den trofaste gjengen som jobber på Vinmonopolet en ekstra fridag i september, siden vi elsker dem? De burde ikke jobbe denne dagen.

Det går godt an å bunkre før valghelga om det er det som plager noen her.