Det er noen år siden nå. Og på samme måte som MDG har fått større oppslutning, har partiet, men særlig enkeltpolitikere vokst med oppgaven. All mulig honnør til blant annet Lan Marie Nguyen Berg, Hanna E. Marcussen og Une Aina Bastholm.

Lenge før årets valgresultat var endelig, burde det være tydelig for alle og enhver at dette er et parti som for lengst har gjort seg fortjent til å bli tatt på alvor, som er styringsdyktig og representerer en stadig større velgergruppe som setter klima foran det meste annet.

I hovedstaden vår har samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de Grønne under Raymond Johansens kyndige ledelse vært svært vellykket. I Tromsø forhandler Arbeiderpartiet og Miljøpartiet, sammen med SV og SP. Det er naturlig at vi ser på denne samarbeidsmodellen for landet fram mot 2021.

Alle parti, også Arbeiderpartiet, hadde for lenge sovet i timen hva gjelder klimasaken. Vi var for styrt av olja og redselen for påtvungne endringer (som alle var enige om var nødvendige). MDG tok en rolle i norsk politikk som ingen av de etablerte partiene til da hadde klart å fylle. Gjennom det har de flyttet samtalen mange hakk, og de har synliggjort at folk faktisk vil ha grønnere alternativ. Folk flest bryr seg om denne jorda. For noen er det aller viktigste.

Men det er ikke det aller viktigste for alle. For noen er hverdagen for krevende til at man har kapasitet til å tenke på fremtiden. For noen er det viktigste at ungene deres skal få en bedre hverdag. Eller at en syk kjæreste skal få hjelp. Eller at man skal ha en jobb å gå til – med levelige vilkår.

Arbeiderpartiet har tatt store skritt i klimasaken. Vi er blitt et klimaparti. Og vi behøves som et klimaparti. For det er bare vi som kan klare den formidable jobben der er å løfte i flokk, å bygge landet videre, å sørge for levende distrikter og å ta de svakeste med på lag, samtidig som vi gjennomfører en grønn revolusjon. Klarer vi ikke å gjøre alt dette samtidig, risikerer vi at det blir dype kløfter mellom oss som lever i dette samfunnet. Lett blir det ikke. Men det går an! Og det er vår jobb å gjøre det.

Jeg synes ikke Fellesforbundet-leder Jørn Eggum skal tvinge partiet til å velge mellom å samarbeide med Miljøpartiet De Grønne og Fellesforbundet. Det er ikke nødvendig. Det er heller ikke klokt.

Fremtiden er ikke bare rødgrønn, den er vårt ansvar.