Et drøyt år er gått siden Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) lanserte initiativet 2.000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen. Hva som har skjedd siden lanseringen og hvordan ligger vi an for å nå målet?
For å ta det viktigste først; antall private arbeidsplasser i Tromsø øker. Fra andre kvartal 2018 til andre kvartal 2019 er det ifølge SSBs statistikk skapt 144 nye private arbeidsplasser i Tromsø. I løpet av året har flere bedrifter økt sysselsettingen, men enkelte private arbeidsplasser har dessverre også gått tapt. I sum kommer vi ut med en svak økning som viser at vi er på rett vei, men ikke mer enn det.
Skal vi nå målet om 2.000 nye private arbeidsplasser kreves det at næringslivet, kommunene og andre private og offentlige aktører sammen bretter opp ermene for å stimulere til vekst og ta ned flaskehalsene som hindrer dette. Næringsforeningen så derfor nødvendigheten av å formalisere initiativet, for å sikre at vi målrettet kan arbeide med disse flaskehalsene. Vi er derfor både takknemlig og ydmyk for at Troms fylkeskommune, Tromsø kommune, Karlsøy kommune og Lyngen kommune har gitt sin oppslutning til det som nå er blitt prosjektet «2000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen innen 2022».
Flere er nysgjerrige på hva vi har fått til siden Mulighetskonferansen i 2018. Hvilke effekter ser vi i kjølvannet av det engasjementet som ble skapt hos de rundt 100 fremmøtte som deltok på konferansen i fjor?
Den aller viktigste effekten er at politikerne i Tromsø, på tvers av partier og blokker, er enig om nødvendigheten av å skape flere private arbeidsplasser. Når de grønnrøde samarbeidspartnerne nå sitter og forhandler om den politiske plattformen for de neste fire årene, er tiltak for å skape 2000 nye private arbeidsplasser ett av punktene på forhandlingslisten. Dette er et synlig bevis på at det arbeidet som er gjort med å løfte behovet for økt privat sysselsetting er blitt en del av den politiske dagsordenen i kommunen.
For å opprettholde vår felles velferd og goder, må vi skape flere private arbeidsplasser som genererer økte skatteinntekter til kommunen, dette har politikerne trykket til sitt bryst. Istedenfor rent fokus på kostnadskutt, snakkes det endelig om tiltak for å øke topplinjen til kommunen. Det er vi fornøyde med!
Men det er ikke bare politikerne som støtter opp om den private næringsutviklingen i Tromsø. Gjennom det siste året har administrasjonen i Tromsø kommune vært en uvurderlig samarbeidspartner for å øke samhandlingen og forståelsen mellom dem og bedriftene.
Det gode samarbeidet med Tromsø kommune har resultert i etableringen av en formell samhandlingsarena mellom næringslivet og Tromsø kommune, åpne frokostmøter hvor bedrifter og byråkrater møtes for å diskutere hvordan vi kan fjerne barrierer som svekker vekstmulighetene til bedriftene i regionen. Dette har vært «gull» for vårt arbeid, og det har bidratt til at vi i større grad har gått fra å snakke om hverandre til å snakke med hverandre på tvers av offentlig og privat sektor.
Vi har fortsatt en vei å gå før vi kan si at samhandlingen mellom bedriftene og Tromsø kommune er god nok. I tillegg vil vi etablere samhandlingsarenaer med andre offentlige aktører som bestemmer og avgjør rammebetingelser. I den neste fasen vil prosjektet også ha fokus på næringsutviklingen i hele Tromsøregionen.
Basert på de erfaringene vi har gjort oss i Tromsø kommune siden prosjektet ble lansert, vil vi også styrke dialogen med politikere og administrasjon i Karlsøy og Lyngen kommune. Også her ønsker vi å koble kommune og næringsliv, synliggjøre behovet for private arbeidsplasser og bidra til å fjerne de flaskehalsene som hindrer vekst. Et annet tiltak i prosjektet er å styrke samhandlingen med nye Troms og Finnmark fylkeskommune, når den nye administrasjonen er oppe og står i 2020. Det er et arbeid vi ser fram til å gå i gang med.
Bedriftenes eget ønske om å vokse er den viktigste driveren for vekst i antall private arbeidsplasser. Vi opplever at stadig flere bedrifter ser mulighetene for vekst, likevel er det bedriftseiere som synes vekst er krevende og som er skeptisk til å f.eks. slippe ekstern kapital inn på eiersiden. Det er en problemstilling som det er viktig å adressere om vi skal lykkes i å skape flere private arbeidsplasser.
På Mulighetskonferansen denne uken har vi derfor invitert inn ulike kapitalmiljø for å møte etablerte bedrifter, gründere, offentlige aktører og akademia. Vi håper at dette vil bidra til å styrke relasjonen mellom næringslivet og den risikovillige private kapitalen. Vi håper at dette inspirerer flere til å jobbe for vekst i egen bedrift. Ved å vise hvilke ressurser som finnes i vår region håper vi at flere private aktører tar steget ut av den trygge nåsituasjonen og våger å ha ambisjoner og vekstmål for deres bedrift.
Med årets Mulighetskonferanse går startskuddet for neste fase i arbeidet med å nå målet om 2.000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen. Vi håper næringslivet, politikere, byråkrater og kunnskapsmiljøene vil fortsette å heie på dette arbeidet. Det gjør oss trygg på at vi kommer i mål med god margin når kalenderen viser 2022.
Vi trenger en heiagjeng!