Debatt:

Mangfold i Civita?

Engasjert. En meget engasjert Hilde Sagland forteller om hvorfor man må stå på for Tromsbanen. 

meninger

I Dagens Næringsliv 17. september kunne man lese artikkelen “Når andre betaler,” skrevet av samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel. Her kaster han seg inn i debatten om Nord-Norgebanen (NNB) med et åpent spørsmål: Hva om Nord-Norge selv finansierer Nord-Norgebanen?

Dette åpna døra inn til min private tankesmie:

For tre år siden deltok Kristin Clemet – tidligere høyrestatsråd og daværende leder i tankesmia Civita – på arrangementet Agenda Nord-Norge i Alta. Der presenterte hun “Veikart for økt verdiskaping i Nord-Norge fram mot 2030.”


LO støtter kravet om jernbane til Nord-Norge

Nå stiller fagbevegelsen seg bak kravet å bygge Nord-Norgebanen for å binde landet sammen.


Som det fremgår i Nordlys sin lederartikkel 5. november 2016, løfta hun der blant annet fram bygging av NNB fra Fauske og nordover for fremtidig transport av gods og folk. Hun var videre klar på at internasjonale avtaler ville føre til nye avgifter både på fly og bil, og at store deler av Nord-Norge var uten alternativ. Clemet registrerte derimot at lange og strategiske tanker var fraværende, og at et nesten samlet politisk miljø i landsdelen hadde konkludert med at befolkningen i nord ikke fortjener transportløsninger som er likeverdige med resten av landet. Ifølge henne burde satsing på jernbane være et helt sentralt element for å bygge attraktive og robuste samfunn i nord.


NTNU-forsker i kronikk

Nord-Norgebanen bør aldri bygges

Til tross for et sterkt ønske blant mange i nord, er det vanskelig å finne troverdige argumenter for hvorfor Nord-Norgebanen noen gang bør bygges.


Kristin Clemet var tydeligvis intetanende om alle tidligere fremtidsretta krav fra nord om jernbane – med tilhørende tilbakeslag fra makthaverne.

Tre år er gått, og ting har endra seg. Vi er i gang igjen. 80 prosent av den nordnorske befolkningen og alle politiske parti i nord står nå sammen om å kreve NNB bygd.

Så dukker plutselig samfunnsøkonom, Steinar Juel, opp fra tankesmia Civita og offentliggjør i Dagens Næringsliv sin private «høringsuttalelse» om den nye utredningen av NNB. Han medgir at mange av formålene det bevilges penger til over statsbudsjettet, egner seg i liten grad å vurderes ut fra samfunnsøkonomiske analyser. Men samferdselsprosjekt ville være en type formål hvor slike analyser ville egne seg veldig godt. Og han setter i gang med å regne ut rett svar på sitt eget spørsmål: Hva om Nord-Norge selv finansierer Nord-Norgebanen? Ut fra tall anslått i nevnte jernbaneutredning, viser hans fasit at hver nordnorske husholdning da ville blitt påført et tap på en halv million kroner etter kostnad og nytte.


Debatt:

«Motkreftene er i full sving med å skrote en jernbane i nord»

Motkreftene i jernbanesaken er mange, og nå har de fritt spillerom i NRK og de store mediene i Oslo, skriver Einar Sørensen.


Påstår samfunnsøkonomen i fullt alvor at «hver husholdning – sin egen vei- og banestubb» skal være et gyldig prinsipp for å få gjennomført nødvendige nasjonale samferdselsprosjekt i dette landet? «For ikke å sløse bort skattepengene som folk har jobbet og slitt for å tjene», som han sier.

Det er tydeligvis stort mangfold i tankesmia Civita. Eller er det egentlig det? Under sitt besøk i Alta i 2016 var Kristin Clemets visjon også at de tre nordnorske fylkene slår seg sammen til en region, med delvis selvstyre og med en tydelig målsetting om egen beskatningsrett. Men nevnte hun noe om at eierskap til og råderett over de nordnorske ressursene på hav og land skulle tilfalle den eventuelle autonome republikken nord?

Ønsker virkelig samfunnsøkonom Steinar Juel å kaste vrak på prinsippet om at like muligheter og vilkår er en sterk produktiv kraft og verdiskaper som gir god utnyttelse av ressursene i hele landet og til alles beste?

Eller var artikkelen hans bare ment som et skremmeskudd for å få oss nordboere til å slutte å kreve altfor dyre ting?

I programmet Dagsnytt 18, sendt 23. september, avklarte Steinar Juel selv hva som var hensikten med sin artikkel: «Poenget er å vise at de aller fleste sier ja til unyttige ting hvis vi får det omtrent gratis. Mens når vi selv må betale for ting, tenker vi oss om to-tre ganger».

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at samfunnsøkonomen velger nettopp Nord-Norgebanen som eksempel på en unyttig ting.

Tidsfristen for høringsinnspill om NNB er satt til 1. oktober. Det er lagt merke til at en vesentlig del av Jernbanedirektoratets oppdrag er fraværende i utredningen: En samfunnsøkonomisk analyse innebærer at tiltaket sammenlignes med et alternativ der man lar være å gjennomføre tiltaket.

Først når denne delen av oppdraget er fullført, vil det vise seg om NNB er en “unyttig ting” eller om tiltaket er samfunnsøkonomisk nyttig.