Bereder grunnen for brudd i regjeringa

Erna Solberg og Siv Jensen får ikke noe drahjelp for sitt borgerlige regjeringsprosjekt av verken Frps Per-Willy Amundsen – eller hans nemesis i Venstre, Abid Raja.
meninger

Før statsbudsjettet legges fram neste uke har både Abid Raja og Per-Willy Amundsen gjort hva de kan for å forsure regjeringssamarbeidet. Frp driver med brun propaganda og Raja er uskikket til å forvalte rollen som visepresident, skal vi tro de to iltre kamphanenes anklager om hverandre.

Særlig Rajas sverting av Frp vakte harme og misnøye, med påfølgende hålloi i rikspressen. Amundsens utspill må sees på som en direkte respons på Rajas angrep.

NRK kunne denne helga melde at Per-Willy Amundsen har forsøkt å få med seg stortingsgruppa til Frp på å vrake Venstres Abid Raja som visepresident på Stortinget. Hadde han fått med seg gruppa ville det vært et brudd på en av de klareste forutsetningene for et formelt samarbeid, nemlig at man samarbeider om konstituering og fordeling av verv. Det innebærer også at man respekter hvert partis rett til å peke ut egne kandidater.


Debatt:

Den oppkonstruerte oljeskammen

I løpet av den siste måneden har vi plutselig kunnet lese at begrepet «oljeskam» har blitt flittig brukt det siste året i tilknytning til klimadebatten. Problemet er bare at det ikke stemmer.


Få vet dette så godt som Frp – etter resten av Stortinget i 2017 nektet å akseptere stortingsvara Carl I. Hagen som kandidat til prestisjevervet som medlem av Nobelkomiteen.

Per-Willy Amundsen vet utmerket godt hva han gjør når han går hardt ut mot Raja – på samme måte som Raja gjorde det da han kom med sine angrep mot Frp, hvor han bruker ord og uttrykk som klistrer sine egne regjeringspartnere faretruende nært nazismen. Begge utspillene har bare ett mål for øye: Å forsure stemninga i regjeringa, og å berede grunnen for brudd i regjeringssamarbeidet.

Amundsen er en kontroversiell figur, også internt i Frp, men han har full kontroll på det politiske spillet, og er en dreven politiker. Bare de siste månedene har han gjort to taktisk svært smarte utspill for å styrke sin posisjon i hjemfylket. Han har både blitt høyresidens tydeligste forsvarer av Nord-Norgebanen, i tillegg til at han fremmet et ultimatum om bompengefri E8 inn til Tromsø før bompengeforliket til regjeringa.


Støre tar Raja i forsvar i Facebook-innlegg

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre forsvarer Venstre-profil Abid Rajas posisjon i presidentskapet på Stortinget, og roser hans oppgjør med snikislamisering.


Om ultimatumet hadde noe å si overhodet for gjennomslaget vet vi ikke noe om. Men utad fremstår han som en av arkitektene for å få en slutt på den eviglange konflikten om E8. Amundsen ble E8s seierherre, og nappet all kredibilitet for gjennomslaget vekk fra Høyre.

Da regjeringspartiene røyk uklar i forbindelse med bompenge-konflikten, handlet det om politikk. Når stemningen igjen forsures for åpent lende, handler det ikke om noen håndfast politisk sak, men om dårlig samarbeidsklima – og bevisste grep for å gjøre forholdene enda verre.

Frp gjorde et svært dårlig kommunevalg, og med et resultat på 8,2 er det deres dårligste valg på nesten 30 år. Det gir neppe styrket motivasjon for å fortsette i regjering inn mot stortingsvalget i 2021. Regjeringspartiene Venstre og Frp kommer trolig i løpet det kommende året til å vurdere hvordan de står best rustet til å møte et stortingsvalg – på innsiden eller utenfor regjeringa.

I det hele tatt er disse utbruddene en påminnelse om at vi har en merkelig regjeringskoalisjon. Vi har to parti som er for en mer liberal innvandringspolitikk, og for at Norge må få en langt mer ambisiøs klimapolitikk, mens vi har et parti som først og fremst er opptatt av bilister og har mange politikere som enten tviler på eller benekter menneskeskapte klimaendringer. I tillegg har de en fremmedgjørende retorikk i innvandrings- og integreringsdebatten, som når de snakker om «snikislamisering», et uttrykk som ikke er et regjeringsparti verdig.

Viljen til å holde konflikter internt i regjeringa, ser stadig ut til å bli mindre, og særlig i Frp har flere i både grasrota og på Stortinget oftere tatt til orde for at partiet må vurdere sin regjeringsdeltakelse. Når misnøyen nå utspiller seg for åpen scene, blir veien kortere til å lande på å bryte ut ved neste vanskelige sak regjeringa møter på.

Og det kommer til å bli nok av dem, fram mot 2021.