FNs klimarapporter de siste årene har etter hvert sunket inn hos de fleste. Vi må gjøre det vi kan for å redde klimaet. For oss selv og for alle naturens planter og dyr. Responsen her på berget har vært en stor satsing på fornybar energi, spesielt vindkraft.
Men vi har følt at det har vært noe viktig som manglet. Med vår kunnskap har vi visst at dette ikke var hele diagnosen.
Mye falt derfor på plass da FNs naturpanel kom med sin rapport for en stund siden. Naturens økosystemer og arter har også store problemer. Vi må gjøre alt vi kan for å redde dem også! Men tiltak for å redde klimaet var allerede bestilt. Et stort antall vindkraftverk har allerede fått konsesjon.
Driverne for dette er flere og inkluderer klimatiltak, industriutvikling, rent kommersielle interesser og klimaalibi. Dessverre var ikke oppdraget om å redde naturen tatt med som et avgjørende premiss i disse prosessene, da dette budskapet fra FN kom etterpå.
Mange fikk seg et sjokk da de så kartene i nasjonal ramme for vindkraft. Enorme utmarksområder var markert med rød farge som fremtidig aktuelle vindkraftområder. Hva var disse greiene? Er hele naturen disponibel som fremtidig industriareal? Er det ikke noe annet som har verdi?
Jo da, folk har verdi. De er også gode til å si ifra hvis det er noe de ikke liker. Derfor er lokaliseringskriterium nummer en for vindkraft i Norge avstand til folk. God avstand til hus, hytter og steder der folk vanligvis oppholder seg er prioritet nr. en. Hvor ender man da? Jo, i de mest villmarkspregede delene av naturen. Der naturverdiene ofte er størst, og der det er få folk til å si ifra at de ikke vil ha vindkraftindustri.
NOF er blant de få som i mange år har advart mot å bygge vindkraftverk her. Vi har argumentert med havørn, kongeørn, hubro, trekkorridorer for en rekke fuglearter, hensynet til urørt natur og mye annet. Vi har sendt mange brev, men lite har blitt tatt hensyn til.
Dette har brakt oss dit vi står i dag. Vi er ikke mot vindkraft som sådan. Vi har bare sagt nei til mange prosjekter som ødelegger for fugler og urørt natur på irreversibelt vis. Vi har ventet på de gode prosjektene. De som vi kunne være for. De som tar hensyn til natur og er et gode for klimaet. Men de kommer visst aldri.
For det er ingen som har tenkt å planlegge slik. Derfor trekker vi nå i nødbremsen. Det holder nå. Vi trenger både en levende natur og et levelig klima, vi kan ikke velge bort det ene og helle babyen ut med badevannet. Man redder ikke verden ved å ødelegge den.
Den siste tiden ser vi at motstanden mot vindkraft i Norge har reist seg med stor kraft. Vi er ikke alene om å advare lenger. Det varmer. Samtidig hører vi stadig flere si at løsningen nå må være å ta den store vindkraftutbyggingen til havs. Enda lenger fra folk – i vår største allmenning, som enda i stor grad er en villmark.
Ja, kanskje det. Men det er jo her all fisken og alle sjøfuglene bor, og trekkfuglene passerer. Vi har ikke sett noen som har klart å tegne et troverdig bilde av hvilke konsekvenser store offshore vindkraftverk vil ha for dem. Derfor er vi igjen skeptiske og kanskje igjen alene om å være det. Vi vil uansett følge med på dette videre.
Til regjeringen, deres departementer og direktorater har vi følgende beskjed. Ha flere tanker i hodet samtidig! Når det gjelder nasjonal ramme for vindkraft så er dette prematurt. Hensynet til naturen må sterkere inn. Gå hjem og gjør det på nytt!