LørdagsKåseri:

Ikke la matten ta grep. Fest grepet selv

Når vi nå tar til orde og nevner ordet matematikk ved inngangen til høsten, medfører det en rekke bebreidende blikk. Mange vil ikke bli brutalt påminnet dette faget når skroget langsomt skal vekkes til live for inntak av kunnskap. Flertallet vil ha myk start med noe mindre krevende.

remy kristiansen  Foto: Reidar Ingebrigtsen

meninger

Men det har vært regnet og kalkulert over en lav sko i hele sommerferien. Ubevisst, muligens. Og heftigst har det gått for seg i fotballen. Der kobles også sannsynlighetsregninga inn. Man har for lengst begynt å regne på sannsynligheten for at et lag vil klare seg ved sesongslutt.

Hvem som skal score målene, og hvem som er de minst pålitelige i forsvarsrekka. Og ikke minst: Hvilken tilstand de andre lagene forventes å være i? Kumulert matematikk hele veien.

I bunn ligger de nakne fakta, som at avstanden fra mållinja til femmeteren egentlig er fem og en halv meter. Og at det er 16,5 meter til 16-meteren. Siden det var engelskmennene som initierte fotballen, er målet 24 fot bredt og 8 fot høyt. Dette er rammebetingelsene.


Kåseri:

Jeg vil herved gjøre rede for starten, og for så vidt slutten, på min kriminelle løpebane

Fremdeles kan omrisset av Vinmonopolets emblem skimtes. Og minner meg på hvilken ugjerning jeg en gang begikk.


En vesentlig del av sannsynlighetsregninga er empiriske verdier, det vil si tall framkommet ut fra tidligere erfaringer. Denne typen estimat gjelder dog ikke for TIL. Etter en håpløs seriestart, var det ingen som kunne forutse tre seire på rad mot til dels sterk motstand tidligere i sommer. Men Valakari, Wangberg & co. bryr seg altså ikke så mye om sannsynlighetsregning.

Det har gått «fra de høieste Tinde til de dybeste Dale» utover sommeren. Skal vi forsøke oss på en hypotese så langt, er det at en glimrende forestilling gjerne følges opp med en kaoskamp. Jeg vil imidlertid ikke sette ei krone på å spå utfallet. Men jeg håper …

Men la oss forlate fotballen for en stakket stund. Og heller ta turen over til meteorologene. Før i tida var «mot normalt» et viktig begrep, ikke minst manifestert av Leif Juster. Ikke slik nå, for nå er det lite som er normalt lenger. Man snakker kun om rekorder.

Vi er ikke så plaget med varmerekorder her nord, men tar det igjen på andre områder: – Våteste måned i manns minne, er uttrykk som selger. Vi er dog ikke så sikre på at mannen har så god hukommelse. Hør heller med damene, de glemmer aldri en heftig episode eller tildragelse. Og sommeren 2019 vil nok bli husket som et referansepunkt.

Men når det gjelder klima og miljø, kalkuleres og regnes det så det blir varmgang i maskineriet. Spørsmålet er om man skal tenke mikro eller makro. Kildesortering skal visstnok være bra, men vi minner om at det er de færreste som leverer avfallet med trillebår.

Ofte må man kjøre flere kilometer for å kildesortere. Med ditto utslipp fra bilen. Og for ikke å glemme: Når søpla er hentet hjemme hos oss, er gjerne boksen snudd feil vei. Fordi det er enklest for renovatøren, som teller skritt og sekund. Hva situasjonen er for brukeren, er sekunda.


KÅSERI:

– Man må være født med et ekstra gen for å forstå fascinasjonen for elgjakt

Kosøren lurer på hvem det er som egentlig fortsatt holder på med elgjakt.


Nei, la oss heller ta turen til hjemmets lune arne. Der sitter noen av de tregeste av oss og regner på ferien man har hatt. HADDE man EGENTLIG råd til DEN ferien? Foruroligende mange vil feilsøke problemet med forbrukslån. Det er knapt nok bærekraftig – man bør i alle fall foreta ei sannsynlighetsberegning om hvorvidt man makter å betale tilbake lånet.

Som leseren skjønner: Matematikken har aldri tatt ferie. Det er bare ligningene som ikke har vært riktig så aktive et par sommermåneder. Selv om ligningssjefen har hatt stand-in i ferien. Tallenes mer eller mindre klare tale ligger der som et bakteppe hele tida.


KÅSERI:

Med Mads Berg som ballast

iTromsøs spaltist, Remy Kristiansen savner den gode gamle folkeskole-pedagogikken, i dette kåseriet.


«Ingen kommer undan politiken» sang Marie Bergman på tampen av 70-tallet. Hun kunne like gjerne sunget om matematikken.

Derfor, til alle som har matematikk på programmet i månedene fremover: Gyv løs og ta ondet ved rota! Om enn ikke kvadratrota til å begynne med. De aller fleste kommer seg gjennom uten varige mén.