Vi har i år sett et kraftig oppsving i oppmerksomheten knyttet til havfisketurisme, senest i Dagens Næringsliv sist helg. Det er bra og naturlig med diskusjon rundt en næring som er i vekst og utvikling. Dessverre kan diskusjonen bli opphetet og preget av ensidig negative fremstillinger. «Turistfisket er et ran av kysten», hevdet kommentator Egon Holstad i iTromsø 10. mai i år, mens Romsdals Budstikke på lederplass 29. juli siterte lederen i Andøy fiskerlag, Yngve Larsen, som hevdet at «turistfisket utgjør 50 ganger mer enn yrkesfisket langs kysten». Påstandene er selvfølgelig helt uholdbare. Yrkesfiskere hadde en samlet næringsinntekt på litt over fem milliarder kroner i 2017. 50 ganger dette gir en omsetning på 250 milliarder kroner. Det er 50 milliarder mer enn den totale omsetningen til norsk reiseliv.
NHO Reiseliv har de siste årene jobbet mer og mer med havfisketurisme, og vi har medlemmer fra nord til sør innen denne næringen. Våre havfiskemedlemmer deler en fortvilelse over miljøkriminaliteten vi dessverre ser for mye av. Rapporter om teltleirer med flere utenlandske personer med gummibåt og fiskestang som drar opp det de kan i løpet av en uke, for så å smugle flere hundre kilo over grensen, skaper frustrasjon og sinne. Å kalle disse fisketurister er etter vår mening helt feil. En fisketurist, slik vi ser det, er en person som besøker en reiselivsbedrift, og som gjennom oppholdet i Norge bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser. En slik fisketurist har et fornuftig ressursuttak, som blir registrert.
Havfiskebedriftene har mange slike gjester, og de kommer igjen år etter år. Derfor blir mange opprørt når journalister hevder at turistfisket er et ran av kysten. Faktisk representerer de seriøse aktørene det stikk motsatte. Mange steder i Norge opplever nå at havfisketurisme bringer nytt liv til bygda. Og dette er ikke bare et nordnorsk fenomen. Nært innpå alle landets fylker har havfiskebedrifter i vekst. Lauklines Kystferie i Tromsø har for eksempel fem-seks ansatte og cirka 4-5000 gjester på årsbasis. De besøkende, som kommer fra hele verden, bidrar til innkjøp av en rekke lokale tjenester. Det har bidratt til å gjøre Lauklines til arbeidsplass for fastboende i området.
Det virkelige ranet av kysten er overfiske og smugling av fisk ut av landet. Som Nordlys skrev på lederplass 30. juli: «Dette ødelegger for seriøse næringsutøvere, som driver registrert, betaler skatter og avgifter og ofte har gjort store investeringer i lokalsamfunnene». Våre medlemmer er mer enn villig til å spille på lag med myndighetene for å få bukt med overfiske og smugling. De tåler å bli sett i kortene, og de ønsker at det skal bli lettere for myndighetene å se hvem som driver lovlig, og hvem som ikke gjør det.
Behovet for mer kunnskap om fisketurisme er nødvendig. I dag vet vi lite om fritidsfiske, fisketurismebedrifter og fritidsfiskebåter. Det er derfor positivt at Havforskningsinstituttet har fått midler til å kartlegge omfanget av fritidsfiske. Vi håper mer kunnskap vil gi gode, effektive og treffsikre tiltak som gjør at vi kan få bukt med overfiske og smugling. I tillegg håper vi at mer kunnskap bidrar til en mer nyansert og faktabasert debatt.
NHO Reiseliv tok i begynnelsen av 2018 initiativ til at bøtesatsene for ulovlig utførsel burde økes betydelig. Det endte med en dobling av satsene, men bøtene kan trolig økes mer. Myndighetene må skape et skarpere skille mellom lovlige, verdiskapende aktører og private, uregistrerte som ikke bryr seg om bærekraftig drift og forvaltning. Samtidig må kontroll og bærekraft balanseres opp mot allemannsretten og nordmenns ønske og rett til privat fiske. Dette er ikke en lett øvelse. NHO Reiseliv skal sammen med våre medlemmer møte fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) senere denne måneden for å legge frem våre forslag til løsning. Både myndigheter og næring ser altså behovet for endring. Regulerer vi riktig, vil denne næringen gi store ringvirkninger i kystsamfunn i hele landet i årene som kommer.Vi har i år sett et kraftig oppsving i oppmerksomheten knyttet til havfisketurisme, senest i Dagens Næringsliv sist helg. Det er bra og naturlig med diskusjon rundt en næring som er i vekst og utvikling. Dessverre kan diskusjonen bli opphetet og preget av ensidig negative fremstillinger. «Turistfisket er et ran av kysten», hevdet kommentator Egon Holstad i iTromsø 10. mai i år, mens Romsdals Budstikke på lederplass 29. juli siterte lederen i Andøy fiskerlag, Yngve Larsen, som hevdet at «turistfisket utgjør 50 ganger mer enn yrkesfisket langs kysten». Påstandene er selvfølgelig helt uholdbare. Yrkesfiskere hadde en samlet næringsinntekt på litt over fem milliarder kroner i 2017. 50 ganger dette gir en omsetning på 250 milliarder kroner. Det er 50 milliarder mer enn den totale omsetningen til norsk reiseliv.
NHO Reiseliv har de siste årene jobbet mer og mer med havfisketurisme, og vi har medlemmer fra nord til sør innen denne næringen. Våre havfiskemedlemmer deler en fortvilelse over miljøkriminaliteten vi dessverre ser for mye av. Rapporter om teltleirer med flere utenlandske personer med gummibåt og fiskestang som drar opp det de kan i løpet av en uke, for så å smugle flere hundre kilo over grensen, skaper frustrasjon og sinne. Å kalle disse fisketurister er etter vår mening helt feil. En fisketurist, slik vi ser det, er en person som besøker en reiselivsbedrift, og som gjennom oppholdet i Norge bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser. En slik fisketurist har et fornuftig ressursuttak, som blir registrert.
Havfiskebedriftene har mange slike gjester, og de kommer igjen år etter år. Derfor blir mange opprørt når journalister hevder at turistfisket er et ran av kysten. Faktisk representerer de seriøse aktørene det stikk motsatte. Mange steder i Norge opplever nå at havfisketurisme bringer nytt liv til bygda. Og dette er ikke bare et nordnorsk fenomen. Nært innpå alle landets fylker har havfiskebedrifter i vekst. Lauklines Kystferie i Tromsø har for eksempel fem-seks ansatte og cirka 4-5000 gjester på årsbasis. De besøkende, som kommer fra hele verden, bidrar til innkjøp av en rekke lokale tjenester. Det har bidratt til å gjøre Lauklines til arbeidsplass for fastboende i området.
Det virkelige ranet av kysten er overfiske og smugling av fisk ut av landet. Som Nordlys skrev på lederplass 30. juli: «Dette ødelegger for seriøse næringsutøvere, som driver registrert, betaler skatter og avgifter og ofte har gjort store investeringer i lokalsamfunnene». Våre medlemmer er mer enn villig til å spille på lag med myndighetene for å få bukt med overfiske og smugling. De tåler å bli sett i kortene, og de ønsker at det skal bli lettere for myndighetene å se hvem som driver lovlig, og hvem som ikke gjør det.
Behovet for mer kunnskap om fisketurisme er nødvendig. I dag vet vi lite om fritidsfiske, fisketurismebedrifter og fritidsfiskebåter. Det er derfor positivt at Havforskningsinstituttet har fått midler til å kartlegge omfanget av fritidsfiske. Vi håper mer kunnskap vil gi gode, effektive og treffsikre tiltak som gjør at vi kan få bukt med overfiske og smugling. I tillegg håper vi at mer kunnskap bidrar til en mer nyansert og faktabasert debatt.
NHO Reiseliv tok i begynnelsen av 2018 initiativ til at bøtesatsene for ulovlig utførsel burde økes betydelig. Det endte med en dobling av satsene, men bøtene kan trolig økes mer. Myndighetene må skape et skarpere skille mellom lovlige, verdiskapende aktører og private, uregistrerte som ikke bryr seg om bærekraftig drift og forvaltning. Samtidig må kontroll og bærekraft balanseres opp mot allemannsretten og nordmenns ønske og rett til privat fiske. Dette er ikke en lett øvelse. NHO Reiseliv skal sammen med våre medlemmer møte fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) senere denne måneden for å legge frem våre forslag til løsning. Både myndigheter og næring ser altså behovet for endring. Regulerer vi riktig, vil denne næringen gi store ringvirkninger i kystsamfunn i hele landet i årene som kommer.