Og det er kanskje ekstra vanskelig for menn. Derfor vil vi denne Verdensdagen for psykisk helse skryte av noen av de mennene som har valgt å være åpne om sine psykiske vansker.

Marius Vinje (19) skrev i Aftenposten i september at han har skammet seg over de mørke tankene sine, og at det er på tide å avlive den delen av den mannlige kjønnsrollen som dreper – den delen som sier at menn skal være «tøffe, barske, sterke, modige og følelsesløse».

Som motsetning til denne stereotypiske oppfatningen av den mannlige kjønnsrollen skriver Marius til gutter at «du blir ikke tøffere enn når du er åpen om hvordan du har det». Etter innlegget fikk Marius enorm positiv respons fra både venner, familie og fremmede, og tilbakemeldingene var utelukkende positive.

I Kirkens SOS besvarer vi årlig opp mot 200 000 henvendelser. Noen tar kontakt med oss fordi de ikke har noen andre rundt seg å snakke med, men mange av henvendelsene kommer til oss nettopp fordi det er så stor skam knyttet til temaene de trenger å snakke om. Da er det lettere å snakke med en man ikke kjenner, som har taushetsplikt, og hvor man kan være anonym.

Tidligere i år kom Erlend Elias Bragstad ut med sin egen bok «Erlend Elias – fra Tysfjord til Tigerstaden», en befriende ærlig og velskrevet bok. Boken gir oss en både krevende og «annerledes» historie om en sårbar gutt med samisk bakgrunn som gjennom hele oppveksten har følte seg utenfor. Han er åpen om sin kroniske angstlidelse og diagnosen PTSD.

Erlend Elias forteller om en ung gutt som ikke turte dele sine tanker med noen, dette er noe vi i kirkens SOS også opplever. Når vi er i kontakt med våre innringere og innskrivere er vi ofte de første de deler sine tanker med, de første som får høre deres historie.

Erlend Elias er en vaskeekte Nord-Norsk kjendis som ønsker større åpenhet, og bruker sin kjendisstatus til nettopp dette. Som han selv sier: «hadde folk bare turt å prate, hadde det gått bedre. Ikke tie det i hjel, snakk det i hjel. Snakk til det er ferdig snakka.»

Da Sivert Moe (26) først fikk angst som 18-åring, klarte han ikke å finne ord på hva som skjedde, og følte han ikke hadde noe annet ord enn kreft. I en artikkel publisert av Nettavisen i september sier han at han litt etter litt klarte å snakke om det med familie og venner, og at flere historier dukket opp i vennegjengen når temaet først ble brakt på banen.

Han skjønte da at når én står fram med noe som er vanskelig blir det lettere for andre, og innså at han ville snakke enda høyere. I dag snakker han om angst gjennom foredrag og podkast, og opplever ofte at folk vil fortelle ham sine historier etter å ha hørt på ham. For mange er det første gang de snakker om det.

Dette opplever vi også i Kirkens SOS. Mange av dem som ringer, skriver meldinger eller chatter med oss har aldri snakket om disse tankene og bekymringene før. Sammen med våre frivillige får de hjelp til å sette ord på det innerste og mest sårbare. For noen er det nok å snakke med oss. Mens andre får de ordene og verktøyene de trenger for å fortelle det til noen rundt seg.

For akkurat et år siden publiserte seiler og fotograf Mats Grimsæth et innlegg for sine 15 000 følgere på Instagram, hvor han forteller at han har angst. I innlegget skriver han «jeg tror og håper at jo mer vi snakker om hva vi sliter med og hva vi syntes er vanskelig. Jo mindre plass blir det til fordommer og redsel for å fortelle hvordan vi har det, og jo mer plass blir det til at vi kan være oss selv.»

Også Mats opplevde store mengder positive tilbakemeldinger. Han sa til NRK at han synes det er synd at mange gutter har vokst opp med en idé om at det å gråte og vise følelser er en svakhet. Selv opplevde han at «børa» ble lettere da han til slutt klarte å snakke høyt om hvordan han hadde det, og forteller sin historie fordi han vil hjelpe andre med å gjøre det samme.

Både Marius, Erlend Elias, Sivert og Mats har erfart noe vi i Kirkens SOS vet så altfor godt; det er vanskelig å snakke om det som er tungt, men når man endelig får det til, føles det så mye bedre. Og det å ha en rollemodell som går foran som et godt eksempel, gjør det mye lettere å fortelle sin egen historie.

Derfor er vi i Kirkens SOS veldig takknemlige for motet til både de som bruker offentlige kanaler for å fortelle hvor viktig det har vært for dem å snakke om livet som det faktisk er – og for alle de som våger å ta kontakt med oss for å snakke om følelsene og tankene sine.

Derfor skryter vi av alle modige forbilder og heier på gode tiltak som bidrar til at alle, og særlig menn, kan bli trygge nok til å få til å åpne seg. Vi ønsker oss et samfunn hvor det ikke er skamfullt for menn å si til en venn, et familiemedlem, eller en lærer at man ikke har det bra.

Hvor det ikke er så vanskelig å snakke om psykisk sykdom at man heller sier at man har en fysisk sykdom. Og hvor det ikke oppfattes som en svakhet å gråte.