CO2-utslipp fra overnatting og servering utgjør kun tre prosent av det samlede utslippet fra reiselivsnæringen, viser ny klimarapport om norsk reiseliv. Snart er det utslippsfritt å feriere i Nord-Norge. Utfordringen er selve reisen til Nord, men her skjer det en stor omstilling til el-transport.

Det hersker en rekke påstander om hvor mye norsk reiseliv forurenser, men reiselivet i seg selv er ikke knyttet til store utslipp. Utfordringen er transportsektoren, men her skjer det en stor omstilling til el-transport.

Skal vi få til en god, faglig diskusjon må vi få fakta på plass over hvor mye utslipp som faktisk kan tilskrives næringen. Derfor har NHO Reiseliv fått utarbeidet en rapport over klimagassutslipp fra norsk reiseliv.

Rapporten, utarbeidet av byrået Stakeholder, konkluderer med at samlede CO2-utslipp fra norsk reiseliv er 3,6 millioner tonn CO2 i 2018. Det er mer enn fire ganger mindre en norsk olje- og gassutvinning (14,6), over tre ganger mindre enn industri og bergverk (12,1), og også betydelig mindre enn privatbiler (4,7) og norsk jordbruk (4,4). Det er transportleddet i reiselivet som i all hovedsak står for utslippene når man ser på reiselivet:

• Flyreiser står for 53 prosent

• Cruise står for 16 prosent

• Passasjerskip for 13 prosent

• Bil/camping for 12 prosent

• Overnatting og servering for 3 prosent

CO2-utslipp fra overnatting og servering utgjør kun tre prosent av samlede utslipp fra reiseliv. Utslippene forventes å falle betydelig etter hvert som alle bytter ut oljefyrene med utslippsfrie oppvarmingsløsninger, og bør gå mot null allerede neste år. Rapporten finner at sysselsettingen innenfor overnatting- og servering har økt med 33 prosent siden 2012, mens utslipp av CO2 har falt med 13 prosent.

Reiselivet i Troms har hatt en sterk økning de siste årene. Verdiskapingen har vokst med over 90 prosent fra 2004 til 3,6 milliarder kroner i 2017. Antallet overnattinger er doblet og verdiskapingen i opplevelsesbransjen tredoblet fra 2004 til 2017. I Tromsø by jobber det 4000 personer i reiselivsnæringen.

De genererer 130 millioner kroner i personskatteinntekter til kommunen. Næringen har altså klart å øke verdiskapingen og sysselsettingen, samtidig som utslippene er redusert til nær null. Restauranter, hoteller og opplevelsesbedrifter har gjort en god innsats for å bli mer miljøvennlig. Et godt eksempel er overnattingsstedet Koppangen Brygger som ligger på Vestsiden av Lyngenfjorden.

Bedriften har jobbet hard for å bli en miljøvennlig bedrift, og i 2017 ble de Green Key-sertifisert, som er en av de største globale miljøsertifiseringsordningene for overnattingssteder. Videre jobber Visit Tromsø for at Tromsø som destinasjon blir sertifisert som bærekraftig reisemål. Det er en svært god start i arbeidet med å rigge seg for et bærekraftig reiseliv.

Basert på offisiell statistikk ser vi altså at reiseliv slipper ut mindre enn norsk jordbruk, langt, langt mindre enn industri og olje- og gassutvinning, og at reiseliv i seg selv ikke er knyttet til store utslipp. Det som gir utslipp er transport. Men, for både bil, båt, buss og ferge er det nå fullt mulig med el-transport. Andelen elbiler vokser, og med utrulling av utslippsfrie busser og ferger vil CO2-utslippet reduseres kraftig.

Fylkeskommunen og andre offentlige innkjøpere må være like konsekvent i valget av buss og ferger, som myndighetene har fått til med elbilsatsingen i privatmarkedet. Noen er flinke, andre har lang vei å gå. Teknologien eksisterer allerede og blir stadig bedre.

Elektrifisering av fly vil komme, men det vil ta lengre tid. Utslippene fra fly er i tillegg en del av EUs kvotehandelssystem, og hele 77 prosent av passasjertrafikken med fly er en del av EUs kvotehandel. Utslipp til sjøs er derimot ikke regulert av EUs kvotehandel. CO2-utslipp fra cruiseskip har vokst med 46 prosent fra 2012 til 2018, og er vesentlig større enn utslipp fra utlendingers fritidsreiser med fly til og i Norge. Det stiller store krav til den norske regjeringen som må sette strenge nasjonale utslippskrav til cruise.

Reiselivet i Troms er helt avhengig av god infrastruktur. Det er fly som gjør det mulig å transportere turister inn og ut av regionen. Ifølge en reiselivsanalyse utført av Menon vil 1 prosent økning i luftfartsdekningen øke verdiskapingen og sysselsettingen i den nordnorske reiselivsnæringen med 6,2 prosent. I debatten om «flyskam» er det viktig å minne om at privatbiler slipper ut 4,7 millioner tonn CO2, som er nær fire ganger så mye som innenriks luftfart.

La oss starte der det faktisk er mulig å gjøre en forskjell, og med de tiltakene som har størst effekt på klimautslipp. Så vil fly komme etter når teknologien er tilgjengelig. Og så må reiselivet i nord jobbe for at turistene som kommer med fly blir lengre, slik at de bidrar til mer lokal verdiskaping og enda flere arbeidsplasser.

Konjunkturbarometer for Nord-Norge analyserte i 2017 vekstpotensialet til arbeidsmarkedet i Nordland, Troms og Finnmark. De kom fram til at Nord-Norge kan øke sysselsettingen med 25.000 nye arbeidsplasser innen 2030. Her vil reiselivet spille en viktig rolle.

Det skjer en positiv utvikling i norsk reiseliv. Bor du på et hotell i Tromsø er opplevelsen snart utslippsfritt. Men, vi er ikke i mål. Det må settes inn tiltak der det er teknologisk mulig, slik at vi kan reise grønnere.