Vi i Tromsø-idretten vil bare melde fra: Vi bidrar gjerne til at vi sammen skal nå de viktige målene i vår kommune; inkludering, ivareta og styrke folkehelsen, men også at vi sammen skal få de viktige anleggene på plass for å skape idrettsglede og rom for alle, men som også vil kunne bidra til at vi i Tromsø skal kunne hevde oss i toppen, både nasjonalt og internasjonalt.

Idretten i Tromsø ber ikke om mye, selv små offentlige bevilgninger til idretten gir store resultater for fellesskapet.

Idrettslagene i Tromsø er vant til å ordne det meste selv. Tusenvis av foreldre og frivillige legger årlig ned en samfunnsinnsats verdt nærmere 200 millioner kroner bare i Tromsø, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette gjøres fordi idretten anses som viktig for de aller fleste.

Vi representerer 135 idrettslag i hele kommunen som daglig bidrar til å styrke og forbedre folkehelse, skaper lokal trivsel og bolyst, samt skaper gode oppvekstvilkår for barn og unge i kommunen. Idrettens innsats er med på å spare utgifter på andre budsjettposter.

De yngste i Tromsø-idretten har ennå ikke fylt året før de deltar selv eller er til stede på ulike idrettsarrangement. Noen gjør sine første små bevegelser i vann på babysvømming. Mange har hatt sine første skiopplevelser med onsdagsrennene.

Flere av våre idrettsutøvere er over 80 år, men holder fortsatt kroppen i gang på turnmatter, på svømming eller i våre flotte skiløyper. Idretts-Tromsø skal gi og ha et tilbud for alle, der de bor, uansett alder. Noen tar Tromsø ut i Norge og i verden og konkurrerer med de aller beste. Vi håper og tror at i neste periode så skal de som hevder seg i sin idrett, få bedre vilkår i Tromsø. De er viktige som rollemodeller og bidrar svært positivt for å øke lokal rekruttering.

De fleste av oss er og skal være en del av breddeidretten. Her skal vi sammen med utøverne bidra til å skape trivsel og god folkehelse, utøvere skal oppleve mestring og knytte vennskapsbånd. Idretten har drøyt 29.000 medlemmer, og svært mange i Tromsø er på ulikt vis engasjert i en eller annen aktivitet som er knyttet til idrett eller det arbeidet som idrettslagene og Tromsø Idrettsråd legger ned for å skape gode vilkår for tromsøidretten.

Idrettsbyen Tromsø er ikke skapt av seg selv. I tillegg til alle dugnadstimene, har ulike politikere, generasjon for generasjon, vært med å gi oss et løft. En gang bestemte noen at vi alltid skal ha en skiløype på toppen av øya og aldri bygge parkeringsplasser på Charlottenlund.

På 80-tallet ble det bygd haller og sammen skapte vi norgesmestre i lagidretter. Nylig har vi fått ny turnhall, klatrevegger, badeanlegg, arena for skiskyting og TUIL Arena, men arbeidet er langt fra ferdig. Det er mye mer arbeid som må legges ned for at vi skal ha de anleggene som vi ønsker og som trengs for å skape aktivitet i hele Tromsø.

Vi i idretten er klar for å legge ned enda flere timer. Tromsø Idrettsråd vil på vegne av alle idrettslagene utfordre våre nye folkevalgte til å øke innsatsen litt innenfor idrettsområdet og vi ønsker å fokusere særskilt på tre områder i de fire neste årene sammen med dere:

For det første: Tomteareal og kommunedelplan for idrett og friluftsliv.

Tromsø vokser. Idrettsbyen vokser. Behovene vokser. Vi vet at investeringsbudsjettet er trange, men i arbeidet med ny arealplan så ber vi innstendig om at dere som er våre nye folkevalgte sikrer at det avsettes areal/tomter til fremtidige idrettsanlegg. En gang kan de realiseres økonomisk. Da må vi i dag sikre at vi har noe å bygge på i morgen. Gjerne i tett samarbeid med idretten angående alternative måter for å finansiere nye anlegg på. Det er også svært viktig at eksisterende kommunedelplan for idrett og friluftsliv fullføres gjennom «det store halløftet»

For det andre: Inkluderingsmidler.

Tromsø er i ferd å vinne en ny gullmedalje. Den vinner vi i NM i inkludering. Vi har funnet en egen nøkkel til dette krevende feltet som faktisk virker. Ordningen heter aktivitetsguide.

Virkemiddelet er å mobilisere et titall voksne mennesker som selv har vært ny i Tromsø. De er våre brubyggere mellom våre idrettslag og barn og unge som er nye i Tromsø. De sørger for å koble barn og unge med idrettslag i eget nærmiljø eller som driver med deres idrett i Tromsø.

Dette er barn og unge som har stor risiko for å bli stående utenfor fellesskapet. Nyinnflyttede foreldre har ikke fått mulighet til å lære alle de kulturelle kodene: Hva har man med seg på trening? Hva gjør vi på dugnad? Må du ha fotballsko til 3.000 kroner? Hvordan tolke beskjedene på et språk vi ikke forstår?

Aktivitetsguidene går inn som brubyggere. De får barn og unge – og deres foreldre – inn på arenaer de ellers ikke kunne være på. På fem år har 400 barn blitt en del av vårt felles store vi. Tromsø-viet. En aktiv del av tromsøidretten.

Vi har lenge slåss for at Norges idrettsforbund skulle akseptere at vi bruker penger på denne ordningen. Vårt ønske til våre nye folkevalgte er at i hvert fall dere viderefører og forsterker aktivitetsguidene. Vi mottar nå 250.000 kroner i året. En dobling av beløpet, i et fremtidig spleiselag med Norges idrettsforbund – totalt 500.000 kroner hvert år – ville sikre denne ordningen et trygt og langsiktig liv. Vi tror en slik økning vil gi enorme resultater i den andre enden. Større fellesskap, mer deltakelse, bedre inkludering, mindre utenforskap.

For det tredje: Vedlikehold.

Tromsø Idrettsråd tar en betydelig samfunnsrolle i form av å organisere tidsbruken i alle våre innendørsanlegg. Det er en viktig og krevende jobb. Vi er svært tydelig på at brukerne må ta vare på lokalene vi får anledning til å bruke.

Samtidig ser vi et sterkt økende vedlikeholdsbehov. Tak lekker. Underlag sprekker. Dusjer streiker.

Vi håper våre nye folkevalgte ser det som mulig å øke vedlikeholdsbudsjettene noe. Det er krevende på kort sikt, men lønnsomt på lang sikt.

Tromsøidretten er en vital del av Tromsøs puls. Vi håper på tett og god dialog i årene fremover og at vi sammen kan skape og oppnå enda bedre resultater for hele Tromsø.

Vi er klare for å gjøre vår del av jobben. Er dere klare?