Kommunevalget ga Tromsø noen nye koster for neste fireårsperiode, Ap, SV, og MDG. Koalisjonen er enige om å stenge gater for å redusere biltrafikken i sentrum. Ideen bak er antakelig å skape et triveligere og mer menneskevennlig sentrum, et sentrum på folks premisser – et byrom for alle. Et fornuftig tiltak – forhåpentlig.

Likevel er jeg ganske bekymret for den retninga utviklinga har tatt. Prisene for toppleilighetene i sentrum er et kapittel for seg. De som kjøper, er gjerne barnløse, økonomisk (meget) velstående par eller enslige, godt over fertil alder.

Som fortettingstiltak må effekten derfor være ganske begrenset. (Grå hår og rullatorer sterkt representert. «Her blir det liv – rai – rai!»). Barnefamiliene blir fortsatt boende ute i bydelene (Storelva, Kroken osv.) og klimautslippene vil i stor grad fortsette som før – på tross av høyhusene i sentrum.

«Viktige uterom skal ikke skyggelegges», heter det i gjeldende sentrumsplan. Ja – mon tro det? Etter min oppfatning er tvert imot det offentlige rom i sentrum skrittvis i ferd med å privatiseres. Over år har utsikten til havet blitt gradvis redusert, og nå ser det ut til å gå samme vei med fri sikt til sol og himmel.

Bygging i høyden setter store avtrykk i det som vi innbyggere skulle ønske var vårt felles byrom. Det prinsipielle spørsmålet må da bli: Er det en menneskerett å bygge og bo i sentrum fra 4. etasje og oppover, og å «stjele/kjøpe» sol og trivsel fra våre fellesrom, bare du har millioner nok? Jo høyere, jo dyrere, desto bedre?

Et skrekkeksempel så langt må være det såkalte «Solseilet». Når får vi en reportasje fra skyggesida av denne arkitektoniske perlen?

Skrekkeksempel: Artikkelforfatteren mener Solseilet fremstår som et skrekkeksempel.

Kanskje er det verdt å merke seg at folketallsveksten ser ut til å stagnere. Prognosen anslår en vekst på 1.000 nye innbyggere per år. Faktum er at Tromsø lekker. Faktisk var det en nedgang i folketall på 126 personer i 2. kvartal i år. Ikke dramatisk, men likevel en liten varsellampe.

De fleste som flytter til Østlandet er unge mennesker. I Vestfold og Østfold får folk kjøpt enebolig for «halv Tromsø-pris». Storbyen Tromsø med enorme voksesmerter bør kanskje ses på med andre øyne? Øyner vi konturene av en forgubbing?

Så over til et byggeprosjekt som det jobbes aktivt med å få realisert: Tempohjørnet (Skisser av planene ligger ute på nettet). Storgata er Tromsøs «paradegate», som politikerne har gitt status som gågate. Gata må derfor betraktes som et offentlig byrom – der folk skal kunne trives og tenke: «Her er det godt å være!»

Vedlagte billed-dokumentasjon fra 19. september, klokka 11.46, viser at sola i løpet av formiddagen «vandrer» over taket på Tempobygget, og at vi faktisk har sol cirka seks måneder i året i denne delen av Storgata – tre måneder før/tre måneder etter St. Hans.

Bildet viser at enhver forhøying av Tempobygget, om så bare med én etasje, vil redusere lys og trivsel i Storgata betraktelig. Tempo-kvartalet vil selvsagt skape presedens. Det finnes flere bygg i samme husrekke helt bort til Torget, der huseier/ oppkjøper/utbygger vil kreve retten til påbygning/forhøying. Dette i tråd med prinsippet om likebehandling.

Gårdeiere fra Stortorget og nordover vil selvsagt også, helt legitimt, kunne kreve samme behandling. Hvor trivelig blir det da for folk flest å «kose seg» i Storgata? Tenker vi er snare «å pelle oss heim»!

Hva mener de forretningsdrivende, som ennå er igjen i Storgata, om dette? Vil «folket» dette? «New York lever godt med sine skyskrapere ... «, hevder noen.Vel – er ikke så sikker på det.

Men det er også verdt å merke seg at NY geografisk ligger på vel 40 gradert nord – faktisk litt sør for Napoli (Sør-Italia), og på høyde med Madrid. Her er solvinkelen som kjent en helt annen enn i Tromsø. Tromsø trenger ikke et forhøyet Tempo-bygg. Heller ikke ei skyggelagt paradegate. Byen fortjener bedre!

Kjære politikere: Kanskje på sin plass med litt mer høydeskrekk?