Vedlagt saken i kommunestyret onsdag 16.10 lå dokumentet Evaluering av formannskapsmodellen for valgperioden 2015-2019. Jeg skulle ønske kommunestyret hadde en lengre organisatorisk hukommelse enn 4 år.

Med bakgrunn i mine erfaringer fra Miljø-, Energi og Transportkomiteen i Tromsø kommune (2007-2011) frykter jeg at det nye utvalget kommer til å bli et annenrangs utvalg med mindre makt og innflytelse enn de andre utvalgene. Årsaken er at det største handlingsrommet for politisk makt over byens miljø-, klima og samferdsel ligger i plan- og reguleringsmyndigheten – som selvfølgelig ligger hos Kommune- og byutviklingsutvalget (KB?).

Å flytte ansvaret for miljø og klima til et eget utvalg ser på papiret ut som at man setter disse problemstillingene i fokus og gir de de prioritet for det politiske arbeidet i perioden. Men resultatet kan bli det motsatte, der dette viktige arbeidet blir lagt til et utvalg uten reell innflytelse og makt.

MKS-utvalget risikerer å bli redusert til en høringsinstans for «de viktige» utvalgene. I tillegg frykter jeg at de andre utvalgene blir mindre ansvarliggjort for miljø- og klimaarbeidet, da man på papiret har et eget utvalg for slikt.

Hvordan skal man jobbe med samferdsel når et annet utvalg bestemmer hvor veiene skal gå? Hvordan skal man jobbe med klima når det er et annet utvalg som har siste ord når det kommer til planverk og utbygginger? Det håper jeg medlemmene av det nye utvalget har gjort seg opp noen tanker om.

Det er flere problemstillinger man kan jobbe overordnet med i kommunen når det gjelder klima og miljø, og jeg tviler ikke på at MKS-utvalget vil utarbeide et par gode planer og noen viktige prinsipper for kommunens arbeid. Det gjorde vi også i den gamle MET-komiteen.

Men man kan ikke sammenligne dette arbeidet med arbeidsmengden, makten og ansvaret som er tillagt de andre utvalgene. Ansvaret for miljø og klima er et stort og felles ansvar, og bør ligge på alle utvalgene og alle medlemmene av kommunestyret.

Jeg ønsker medlemmene av det nye utvalget lykke til med det politiske arbeidet i perioden, men jeg frykter at de må kjempe med nebb og klør for å få innflytelse, gjennomslag og legitimitet.