Det er jaggu ikke lett å være en av tidenes mest populære artister i Norge. Unge og ukjente artister i dag vet ikke hvor godt de har det, de som slipper massivt platesalg, som ikke utsettes for jantelov, som slipper å bli invitert på Lindmo for å snakke om og fremføre den nye musikken sin, der de får reklamert uhemmet for den kommende turneen sin, og som slipper ha det så fælt at NRK P1 spiller de gamle sangene deres.
De skulle bare visst! Og de burde gått en dag i skoene til Bjørn Eidsvåg før de sukker og uffer og akker seg mer over mangelfull drahjelp i media. Og om de klager, slipper de dessuten å bli hørt av hele landet, slik Bjørn Eidsvåg blir, skrikende fra forsiden av landets største avis, til overskriften «Er jeg for dårlig eller for gammel»?
Eidsvågs retoriske spørsmål er av den ramsalte sorten. For nå har han gitt ut en ny sang, sammen med Sigvart Dagsland, en annen gamling med massivt platesalg i sin mørke fortid som superpopulær. Og den sangen, som de altså nylig fremførte på landets mest sette talkshow, blir ikke spilt på P1. Det er skikkelig dårlig gjort. Og urettferdig. Og en hån mot gamle folk.
I sitt brutale oppgjør med P1 drar han også med seg Vamp, Halvdan Sivertsen, Åge Aleksandersen, Michael Krohn (fra Raga Rockers, en litt rar sammenligning her, men noen kunstneriske friheter må man jo ta seg når en skriver rasende kronikk) og Jahn Teigen som eksempler på andre artister over 50 år som ikke får sine nye sanger spilt på P1. Og hvis deres låter først blir spilt, er det pinadø bare de gamle låtene som blir viet oppmerksomhet.
Det er altså så typisk nisselue-jante-mollbo-duste-Norge. Sånn er det ikke i verdens største land, Utlandet, der artistenes nyeste låter hele tiden er de som blir prioritert, i stedet for det gamle og oppbrukte fortidsgrumset. Bare spør Bob Dylan, Bruce Springsteen, Elton John og Paul McCartney, så kan de helt sikkert skrive under på at den ignoransen og det konspirative kjøret Eidsvåg blir utsatt for er helt unikt kjipt for Norge.
Den nye låten hans er dessuten kjempebra, iallfall ifølge Bjørn Selv. Han er nemlig ikke bare en av de mest suksessrike, mestselgende og mest avspilte artistene i Norges historie. Han er ikke bare bestselgerforfatter (han har en ny biografi ute nå, som også har fått masse oppmerksomhet og ligger langt opp på salgslistene) og ikke bare massivt hyllet teaterskuespiller. Han har heller ikke bare vært styremedlem i NOPA, GRAMO, TONO og Norsk Artistforbund.
Han har ikke bare badet i nominasjoner og priser (ble tildelt Gammleng-prisen i både 1996 og 2017, har blitt nominert til hele ti Spellemannpriser og vunnet fire, deriblant de gjeveste «Årets spellemann» (1997) og «Hedersprisen» (2006), har fått Norsk Artistforbunds Ærespris (2006), Edvart-prisen (2007), Tekstforfatterfondets ærespris (2010) og Alf Prøysens Ærespris (2013).
Bjørn Eidsvåg er faktisk også en framifrå plateanmelder. Av sine egne plater, vel å merke. Og det er vel ingen som har mer peiling på Bjørn Eidsvåg enn Bjørn Eidsvåg? Se, dét skulle tatt seg ut. Og dette raser og tordner Bjørn i VG, der han også kan fortelle at konsertpublikummet hans også liker den nye låten kjempegodt. Bare ikke de trangsynte og -hørte sullikene i NRK P1. Låten heter jo til og med nesten det samme som en gammel slager. Er iallfall ikke mye forskjell på «Eg ser» (gammel sang) og «Alt eg ser» (ny sang).
For, som han også skriver om sine tidligere låtbravader: «De plukkes opp av kor, korps, lokale band og artister og framføres på skoleavslutninger, julefester, sommerfester, bygdedans, bryllup og begravelser. Det lages og fødes barn til sangene våre. Sangene våre bærer noen gjennom sorg og smerte. Folket gjør sangene våre til sine».
Men det er altså bare de gamle sangene. Så nå får jammen de folkefiendtlige kulturamøbene i NRK skjerpe seg. Der spilles det nå bare dunk-dunk-musikk eller gamle låter av gamle artister. Så hvor blir det av myndighetene? Kulturministeren? Kringkastingssjefen? Eldregeneralen Carl I Hagen? Kong Harald? Alle produsentene av Amarone?
Nå må de komme på banen, kjenne sin bjørnsøkelsestid og ta grep før hele kulturnasjonen går i oppløsning. Sånn sett var det litt trasig at kronikken til Bjørn Eidsvåg kom på samme dag som TV-aksjonen, men kanskje neste års TV-aksjon kan vies til storselgende artister over 50, som har hatt over 20 album på VG-lista?
For det er ikke bare det at de nye låtene hans ikke spilles, han får ikke engang noen god forklaring fra NRK, slik alle andre band og artister alltid får. Som Bjørn Eidsvåg gråtkvalt skriver: «Taushet er vanskelig å forholde seg til. Derfor må vi spekulere og gjette oss til hvorfor våre nye sanger ikke spilles på P1».
Det er rystende lesning. Finnes jo ikke det kjellerband, den hardtarbeidende visesanger, den strevsomme popartist eller flittige jazztrompetist i landet som ikke daglig dynges ned av lange, personlige, forklarende og beklagende brev fra NRK, der det gis inngående, plausible begrunnelser for hvorfor akkurat deres låt ikke blir spilt. Herregud, NRK. Det er jo bare å ansette noen få hundre pers til å ta seg av dette. Vi bor, tross alt, i verdens rikeste land.
Og siden NRK finansieres av folket, Bjørn Eidsvåg inklusivt, kan vi sette krav bak oppropet, der vi forlanger en ny kanal, og den skal også kringkastes på FM-nettet og via morse. Og den skal hete «NRK Alltid Bjørn Eidsvåg», som utelukkende spiller Bjørn Eidsvåg-låter gitt ut etter 2018. Nå må vi som folk ta samling i bånn, slå kringvern rundt nasjonalskalden vår og løfte Bjørn Eidsvågs nye låter ut av obskuritetens mørke og inn i de tusen hjem.
Så tenn et lys for Bjørn Eidsvåg, folkens. Nå må vi stå sammen og vise omverden at vi ikke lenger kan tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.