Kommentaren:

Nå er det vel bare tidsspørsmål før MDG også tvinger tromsøværinger over på vegetarmat

Fisk fungerer bedre enn gulrot, skriver sjefredaktør Stig Jakobsen.
meninger

Oslofolk må bite i gresset, ifølge styringsplattformen MDG, SV og Ap nettopp la fram. De samme tre partiene skal styre Tromsø de neste fire årene.

Skulle man følge statistikkene, har livet mitt blitt forlenget betraktelig gjennom en del påbud som har blitt innført siden jeg ble født. Forbud mot spraybokser og gifter i mat, lov om bruk av sikkerhetsbelte og hjelm på motorsykkel har hjulpet. Det samme har røykeloven.

At det norske samfunnet har lagt begrensninger for når og hvor jeg får kjøpt alkohol, har sikkert heller ikke skadet. Hadde man innført totalforbud, sånn som i Saudi-Arabia, ville jeg sikkert vært enda sunnere, men noe sier meg at jeg ikke er villig til å gå så langt for å ivareta helseidealet.

Problemstillingen har blitt aktualisert i forbindelse med presentasjonen av plattformen til Ap, MDG og SV i Oslo, hvor de lover vegetarmat som standard på kommunale arrangementer. Kantiner og sykehjem skal i tillegg halvere kjøttforbruket på fire år, og alle skolebarn skal få et gratis, vegetarisk måltid hver dag.

Forslaget er på mange måter et kompromiss. Før valget lovet Arbeiderpartiet alle elevene i Oslo gratis skolemat. MDG er med på forslaget, så lenge maten er vegetarisk.

De samme tre partiene vil i neste fireårsperiode styre Tromsø kommune, uten at det foreløpig har avlet like ambisiøse vyer. Suksessen med bilfritt sentrum gjør imidlertid at partiene har mer selvtillit i hovedstaden – slike forslag får vi anta kommer noe senere hit til byen.

Motstanden de møtte da de innførte bilfrie soner, avtok etter hvert som folk så fordelene. Tanken er at den vil gjøre det denne gangen også. Røykeloven ble jo riktig så populær, med en gang effekten hadde fått satt seg. Jeg er mer tvilende til at dette forslaget noensinne blir en slager.

Selv om omsetninga av frukt, grønt og poteter økte fra 125 til 134 kg per nordmann per år i perioden 2000 til 2018 (ifølge SSB), er vi et stykke unna det situasjonen var ved innførsel av Røykeloven. 74 prosent var allerede ikke-røykere da loven tredde i kraft i 2004 – med andre ord var tre fjerdedeler allerede «der». Tre prosent av Oslos befolkning er vegetarianere, ifølge OsloMet. «Oslo-byrådet har parlamentarisk flertall, men lager altså mat for mindretallet», som Hans Bårdsgård i Nationen så treffende kommenterte.

Ifølge undersøkelsen «Norske spisefakta 2018», gjennomført av Ipsos, svarte to tredeler av byens befolkning at de ikke ønsket å kutte i kjøttforbruket. Noe sier meg at alle forsøk på å endre oppfatningene til disse med tvang, vil bli like mislykket som en kampanje for å få poden til å like The Beatles. Om han pådyttes dette hver gang familien samles – og nektes å spille sin egen musikk aldri så mye – vil han likevel ikke bevege seg en millimeter i retning av noen «åpenbaring».

Senterpartiet raser mot forslaget, og særlig at de eldre skal påtvinges dette. MDGs Sirin Stav mener de har tatt høyde for at det blir bråk, og sier til VG at de vil dempe på det ved å «samtidig øke kvaliteten på den kjøttfrie maten, samt styrke ernæringskompetansen i kommunen».

Lars K. Giæver (MDG) poengterte paradokset i en twittermelding: «Da jeg var ung klaget foreldre på barn for ikke å spise grønnsakene, nå klager de på at det serveres grønnsaker til barna».

Man kommer likevel ikke utenom det faktum at hver tredje beboer på sykehjem er enten underernært eller på vei til å bli det, ifølge Nationen. Spørsmålet er vel om redusert kjøtt-andelen på tallerkenen er veien å gå for å få bukt med det.

«Drep meg, herre, men ikkje med graut», skal Tormod Kolbrunarskald ha sagt, ifølge historien Snorre forteller. Tormod fikk banesår på Stiklestad i 1030, da en pil traff ham i hjertet. En bondekone ville gi ham en grøt laget av løk, hvor tanken var at hvis det luktet løk av såret, ville hun kunne si om innvollene var skadet. Han hatet maten så mye at han heller ville dø.

Spørsmålet er vel om ikke det også blir valget for mange, hvis vegetartvangen føles for intens. Vi vet at vegetarmat er godt for helsa, men forbeholder oss selv retten til å bestemme hvorvidt vi skal spise det.

Og som gode nordlendinger vet vi utmerket godt at fisk fungerer bedre en gulrot.