Det krever villighet til desentralisering fra universiteter og høyskoler og helhetlig finansiering av lokale studiesentre. Staten må også ta økonomisk ansvar for de studiestedene og studiesentrene som ligger utenfor hovedcampus.
I Troms har vi siden 1990 hatt særdeles vellykka eksempler på desentralisering av høyere utdanning, der man fremfor alt når etablerte voksne, de som ikke har mulighet til å ta utdanning ved hovedcampus i byene. Rundt 90 prosent av studentene blir boende lokalt også etter utdanningen og bidrar dermed til nødvendig kompetanse i distriktssamfunnene.
Det er avgjørende at det i alle deler av landet fins en geografisk struktur av større og mindre studiesentre/studieklynger, slik at studentene innenfor dagpendleravstand kan møtes til forelesninger, kollokvier og sideveis læring, i tillegg til eventuell digital undervisning.
Tilgang til utdanning er så viktig at studiesentre må inngå i helhetlig standard og forutsigbar struktur for høyere utdanning. Det er naturlig at fylkeskommunen som samfunnsutvikler får ansvar og midler til å sørge for en dekkende studiesenterstruktur regionalt, i nært samarbeid med kommunene/regionrådene og universitetet.