Debatt:

Tromsø svikter som kunstby

Har ikke Tromsøs kulturpolitikere lest kommunes egen kommuneplan? Hvis Tromsø kommune selger bygget som huser kunstforeningen, svikter kommunen sine egne mål fra denne planen.

Kunstforeningsbygget i Muségata.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Siden kommunen nå er i ferd med å kvitte seg med en viktig arena for lokale kunst- og kulturarbeidere, er det best å minne om hva som står her: «Kunst og kultur er en nødvendig del av Tromsøsamfunnets evne til å være en åpen, mangfoldig, kreativ arktisk by, og for verdiskaping og internasjonal utvikling i nordområdene.».

I kommunens kunstplan skal Tromsø gjøres «til en kunstnervennlig by».

Løfter eller luftige ord?

Dette er flott. Vi trenger slike målsettinger for Nord-Norges største by. Musikere, scenekunstnere, billedkunstnere, forfattere og filmskapere – det som er grunnstammen i det som kalles ytringskulturen – er glad for slike ord. Så lenge de forplikter.

Spørsmålet vi nå stiller oss, er om dette bare er uforpliktende formuleringer. Å selge Musègata 2 der Tromsø kunstforening er lokalisert er ikke forenelig med det kunstplanen foreslår. Nemlig å finne fram til felles tiltak for å styrke kunstproduksjonen og samtidskunstens muligheter i Tromsø.


Gikk inn for salg av Muségata 2

Salget av bygget der Tromsø Kunstforening holder til nærmer seg etter at politikerne i KIF-utvalget stilte seg bak.


Slike tiltak krever det som vi gjerne kaller samhandling, ved å styrke nettverk i kunst- og kulturlivet, og gjennom partnerskap med næringsliv, kommunen og kunnskapsmiljøene i Tromsø.

Hvis Tromsø kommune ønsker å utvikle et levende og interessant sentrum, trenger vi et sunt kunst- og kulturliv. For å bruke språket fra kommuneplanen: Kunst og kultur vil kunne bli vekstfaktoren som fyller byen med nytt innhold, kreativitet og identitet; det som viser historien, samtidskunsten og de nye stemmene i nord. Det kan vi få til ved å arbeide sammen.


Har huset museum, kunstforening og nazister: Nå lages det film om dette historiske Tromsø-bygget

Det hersker stor usikkerhet rundt fremtidig bruk og eierskap av Muségata 2. Filmen om det historiske bygget, som ruver i ensom majestet på sørsiden av Mack-kvartalet, tar for seg både fortid og fremtid.


Og vi er kulturaktører, næringsliv, kommunen og utdannings- og kunnskapsmiljøene. Vi vet at dette gjør Tromsø til et attraktivt sted å bo, jobbe, investere og besøke.

Trenger lokaler

Grunnen til at vi kunstnere reagerer på det som skjer, er enkel. Skapende kunst er ingen fritidsbeskjeftigelse. Å ha tilgang til arbeidsrom og visningssteder danner rammen som trengs for å skape og vise kunsten som skapes. Ved å selge Musègata 2 til UiT fjerner Tromsø kommune en del av denne rammen.


Har Tromsø kommune råd til å takke nei?

Rektor og direktøren ved UiT lurer på om Tromsø kommune har råd til å takke nei til universitetets ønske om å kjøpe bygningen hvor Tromsø Kunstforening nå er lokalisert.


Vi vil derfor minne Tromsø kommune om at kunstnere fra organisasjonene Nord-Norske Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Nord-Norge var sterke pådrivere for å få etablert både Nordnorsk Kunstmuseum og høyere kunstutdanning i Tromsø.

Det har resultert i nye arbeidsplasser og begge er viktige institusjoner som er identitetsskapende i merkevarebygningen av Tromsø by.


Høyre og Frp i strupen på Wilhelmsens kulturbygg-løfte: – Selg og bruk pengene på skoler og sykehjem

Wilhelmsens plan for å bevare fem historiske tromsøbygg møter krass kritikk. Selv mener han at han har folket på sin side.


Hvorfor selge?

Tromsø kommune har etablert et kunstfond og signaliserte at det skal satses på kunst og de ville involvere lokale kunstnere. Hvilken utviklingsstrategi ligger da til grunn for å selge Musègata 2?

Tromsø kunstforening en sentral arena med en lang historie og er et av de få utstillingssteder for samtidskunst i Nord-Norge. Bygg rommer i tillegg arbeidsplassen til flere kunstnere, Mondo Books og Tromsø Folkekjøkken.


Wilhelmsen (Ap) vil bevare kunstforeningsbygget - men stopper ikke der: – Det koster mye penger, men er nødvendige investeringer

Aps ordførerkandidat slår ring om blant annet Alfheim svømmehall, Verdensteatret og flere andre bygg i byen.


Vi savner utredningen som skulle gjennomføres før intensjonsavtale eller avtale om salg skulle fremmes på nytt. Reelt sett har Tromsø kommune handlet mot sitt eget vedtak.

Vi lurer også på hva Tromsø kommune vil tilby av alternative lokaler til de som berøres? Dette er omtalt i punkt to i den nye intensjonsavtalen om salg av bygg til UiT som skal behandles nå den 29. oktober. Når det ikke engang kan oppdrives egnede lokaler til Kurant, hvordan skal kommunen kunne finne plass til alt som i dag foregår i Musègata 2?


Kunstbyen Tromsø: Ambisjoner og TKF-bygget

Diskusjonen rundt fremtiden til lokalene til Tromsø Kunstforening (TKF) i Muségata 2 handler i realiteten om hva og hvordan kunstbyen Tromsø skal utvikle seg i de kommende tiårene.


Fremtidens mangfold og kvalitet

Basen for å livnære seg som kunstnere raseres stadig i form av mangel på atelier, visningsmuligheter, reduserte eller strøkne støtteordninger fra kommune og fylkeskommune. Det gir dårlige arbeids- og levekår for kunstnere og rom til videreutvikling av kunstarenaer. Samfunnet får mindre tilgang til kvalitet, mangfoldig uttrykk og nye opplevelser.


Debatt

«Dette kan i verste fall bety slutten på Tromsø Kunstforening»

Kunstnerne i Tromsø er svært kritiske til at de ikke har vært kontakt av kommunen vedrørende et potensielt salg av Muségata 2 og 4 til UiT.


Kontrasten til de vakre ordene fra kultur- og kommunedelplan 2017 – 2020. I forordet heter det at: «Vi skal tilrettelegge for at tusenvis av ideer, talenter og krefter møtes og blomstrer – slik at interesser kan dyrkes og nye arbeidsplasser skapes.»

Å selge Musègata 2 står i grell kontrast til dette. Det er på tide å ta frem huskelappen igjen, om hva som faktisk er politisk vedtatt.


Full strid om falleferdig millionprosjekt: Mener kommunen ikke eier bygget de vil selge

Tirsdag avgjør formannskapet om Muségata 2, som må pusses opp for 20 millioner, skal selges til UiT. Leietakerne i det falleferdige bygget frykter å bli kastet på gata, og sår nå tvil om kommunen i det hele tatt er rettmessig eier.