Kommentar:

Slapp bare helt av, Per-Willy. Det blir jul i år også.

Fremskrittspartiets øverste mann i Troms er bekymret på julefeiringens vegne. Her skal ikke noen svenske tilstander få ødelegge julekosen vår. Det handler om integrering, skriver Egon Holstad.
meninger

Det var en harmdirrende Per-Willy Amundsen som tordnet fra tastaturet via sin egen Facebook-konto, den nest siste dagen i oktober. Angsten for truslene mot norske verdier kom før Halloween i år.

Amundsen hadde lest på nettstedet Resett at den svenske kjeden IKEA nå er i ferd med å true norske juleverdier, ved å utelate ordet «jul», som de har erstattet med det nøytrale ordet «vinterfest».

Mer skal det åpenbart ikke til for å få gløggen i vranghalsen. For nå skal Per-Willy boikotte IKEA frem til jul, noe mange av hans følgere og venner tilkjennegir at de også kommer til å gjøre. I protest mot svensk, politisk korrekthet.


Per-Willy (Frp) ut mot Ikeas julekolleksjon «Vinterfest»: – Fremstår som en politisk korrekthet

I et Facebook-innlegg langer Frp-politiker Per-Willy Amundsen ut mot Ikea på grunn av deres produktnavn «Vinterfest». «Svensk politisk korrekthet kjenner ingen grenser, den bør snarest få offisiell status som parodi på seg selv», skriver han.


Noen får virkelig alt til å handle om norske verdier. Som Amundsen utdyper i et intervju med iTromsø: «Det er viktig at man er tydelig på tradisjoner, kultur og kulturbærere. Det er integreringspolitikk».

Når man ser hvordan dette raseriet spres videre ned i kommentarfeltet hos både Per-Willy og Resett er det åpenbart at de begge har truffet en nerve. Nå kommer de politisk korrekte svenske tilstandene og tar fra oss det som gjør oss norsk. Slå kringvern rundt Rudolf!

Overskriften «IKEA avlyser julehandelen», ledsaget av noen skjermdump der ordet vinter er plassert hvor det normalt står jul, er nok. Det skapes et inntrykk at ordet jul over natta er tabuisert og gjort til skamord hos den multinasjonale og globaliserte kjøpesentergiganten.

Det nytter heller ikke at folk påpeker det motsatte, at et søk på ordet jul gir nesten 500 treff på nettsidene deres. Her skal man ikke la noen kjedelige faktaopplysninger stå veien for å piske opp et raseri basert på frykt for kulturen vår. Dette handler jo om integreringspolitikk.

Man skal velge sine kriger med omhu, og vil man først ut på slagmarka og slåss for norske verdier, tradisjoner, kulturbærere og tradisjoner, er kanskje ikke jul på IKEA – eller den påståtte og feilaktige mangelen på sådan – det første stedet å begynne.

Norske juletradisjoner er ganske langt unna å være kulturelt rødlista. Også i år kommer de fleste av oss til å ha nådd maks tålegrense for julemusikk i god tid før november er over. Det kommer til å selges og fortæres enorme mengder svinekjøtt (der det meste ikke er halalslaktet) og -fett, akevitt, juleøl og annen alkohol vil renne i strie strømmer.

Kulørte lys med strømforbruk høyere enn hele nasjoners behov vil lyse opp i stille grender landet over, og juletrær (både rotekte norske, samt importerte fra Sverige, Danmark og Tyskland, for ikke å glemme de av plast som kommer fra Kina) vil lyse opp i norske hjem lenge før lillejulaften.

Det vil altså være så mye jul overalt i de to neste månedene at man skal være temmelig paranoid på vegne av jula om man føler den er spesielt truet som kulturelt fenomen, noe den altså heller ikke er. Verken i den vestlige verden, i Norge eller – tjo bing! – på IKEA. De kommer sikkert til å ha nellikspiker i kjøttbollene og spraye ned samtlige BILLY-hyller med hvitt pulver.

Å gå inn på IKEA i de neste åtte ukene, uten å se ordet jul i bruk et eneste sted, kommer til å bli den omvendte ekvivalenten til å finne mandelen i grøten. Man vil vasse i imaginære julemandler. Ikke minst hos IKEA.

Også er det jo unektelig morsomt at det er norske juletradisjoner man trekker frem når man ønsker å snakke om norske tradisjoner, norsk kultur, norske kulturbærere og norsk integreringspolitikk. Jul er et ord som stammer fra det hedenske midtvinterdagen (jólablót). Å bære inn kvister av bartrær er også en gammel hedensk skikk, mens juletreet er tysk, der man har satt ei stjerne i toppen, til minne om julestjerna i juleevangeliet.

Juleevangeliet er heller ikke et eget evangelium, men tjue vers av det andre kapittelet fra Lukasevangeliet i Det nye testamentet, en hellig skrift importert fra en religion i Midtøsten og tredd nedover ørene på oss for cirka tusen år siden.

Den korpulente Santa Claus, som er den varianten av nissen vi nå har gjort gjeldende i den norske jula, er en amerikansk figur, visualisert av Coca-Cola og Disney. Og hva som er rotnorsk med fiken, dadler, misteltein, julestjerne og røkelse får noen durkdrevne og skolerte botanikere gjøre et hederlig forsøk på å forklare. Jeg ser det iallfall ikke.

Men du finner knapt en mer globalisert, multikulturell og internasjonalt kulturell lapskaus enn nettopp jul. Jul og julefeiring er selve inkarnasjonen av flere verdener som møtes og smeltes inn i hverandre. Og derfor lever jula og norsk julefeiring et utrolig trygt liv, helt uten å være i nærheten av å være truet.

Dette vet også Per-Willy Amundsen. Men det passer ikke inn i en fordreid virkelighet, der det å skape fiendebilder og konstruere konflikter synes viktigere enn å verne om julefreden og det virkelige julebudskapet, som handler om nestekjærlighet, rom i herberget og forsoning.

Så slapp helt av alle sammen, og ha en god og fredelig jul, med eller uten IKEA. For jul, det blir det. Også i år.