Verdien av en velfungerende rettsstat kan måles på ting som ikke skjer. På ulykker som ikke oppstår, ukulturer som ikke utvikles og krenkelser som ikke utføres. Rettsstatens forebyggende effekt er dens største verdi for samfunnet, og dens største utfordring i budsjettprosessen.

Dommerforeningen og Advokatforeningen har i en årrekke advart mot det vi mener er en systematisk nedprioritering av rettsstaten. Vi har pekt på at en systematisk underbudsjettering av domstolene er en trussel mot deres uavhengighet, og mot deres rolle som den tredje statsmakt. NAV-skandalen er en varslet skandale. Men ikke en gang vi som har kommet med advarslene, har hatt evne til å forestille oss at rettsstaten kunne svikte så grunnleggende som dette.

NAV-saken tegner et bilde av en mektig stat, og maktesløse borgere. Mange har ikke hatt tilgang til rettshjelp, for andre har ikke rettshjelpen vært god nok – eller forsvarer har ikke blitt hørt. Flere titalls mennesker som fra før kan ha vært i en vanskelig livssituasjon, har tatt sin straff for noe de ikke var skyldige i. Forsvarsadvokater har sin del av ansvaret for denne uretten. Dette beklager vi dypt.

Advokatforeningen har blitt latterliggjort for å hevde at kuttene i rettshjelpssatser, reisegodtgjørelse og stykkprisbetaling innenfor den offentlige rettshjelpsordningen er en fare for rettssikkerheten. NAV-skandalen viser at faren har vært reell. Forsvarer Anneli Bendiksen forsøkte å opplyse domstolen om at NAVs lovtolkning var i strid med prinsippet om fri bevegelse innenfor EØS, uten å bli lyttet til. Til det var NAVs autoritet for høy. Til Rett24 uttalte hun: «Man får i liten grad betalt av staten til forberedelser. Dette representerer en fare for rettssikkerheten, som forsvarer har man ikke tid til å grave seg inn i EØS-materien.»

Regjeringen har nedsatt et utvalg som gjennomgår ordningen med fri rettshjelp. Føringene som er lagt for arbeidet, levner liten tvil om at regjeringen ikke ønsker å satse på fri rettshjelp. Vi håper politikerne nå får øynene opp for viktigheten av å satse på dette.

Offentlig rettshjelp må tilpasses det samfunnet det skal virke i. Politikerne har skapt et samfunn der borgerne har fått stadig flere rettigheter. Det er en god og villet utvikling fra politikernes side, og er motivert ut ifra å sikre rettighetene til utsatte grupper.

Men det hjelper ikke å gi utsatte grupper stadig flere rettigheter, hvis de ikke samtidig får hjelp til å overskue og kreve disse rettighetene. Flere sivilsaker må omfattes av fri rettshjelp og satsene for å yte fri rettshjelp må økes.

En rettsstat søker balanse mellom borgerne og det offentlige. Styring gjennom lover, med domstolen som uavhengig kontrollør, skal gi etterrettelighet og profesjonalitet i myndighetsutøvelsen. Skatteetaten er et eksempel på at dette virker. Med jevne mellomrom møter de ressurssterke motparter i domstolen, noe som gjør at feil i etatens praksis og rutiner blir avslørt. Dermed får etaten stadige korrektiver og pålegg fra domstolene, noe som tvinger frem en kontinuerlig profesjonalisering av hele kulturen. NAV vil langt sjeldnere møte ressurssterke motparter i retten.

Motparten har gjerne ikke råd til advokat, eller har fått innvilget fri rettshjelp – og stiller med en advokat som forsøker å gjøre det beste ut av svært begrensede rettshjelpssatser. Dermed blir ikke feil alltid avdekket, domstolens korrektiver uteblir, og profesjonaliseringen av etaten uteblir.

Det er viktig å komme til bunns i NAV-skandalen, og finne ut hvordan dette kunne skje. Så vel forsvarerne som dommerne burde ha kommet tiltalte til unnsetning i sakene, uten at det skjedde. Hadde det vært 2-3 saker, kunne vi ha lett etter feil hos enkeltmenneskene. Når det gjelder flere titalls saker, må vi se på systemet. Hele rettsstaten har sviktet. En rekke grove maktovergrep som rettsvesenet skulle garantere mot, har det feilet i å stanse.

Ingen av dagens partier har et kapittel i sine partiprogram om rettsstatspolitikk. Vi vil jobbe for at den regjeringen som velges i 2021 har rettsstaten som et nasjonalt satsingsområde.