Hvordan Nav – av alle – kunne få seg til å ramme dem som trenger mest hjelp, og som de har som oppgave å lette situasjonen for, er nesten ikke til å forstå.
Folk har blitt fengslet for noe som ikke en gang var ulovlig. Og dommer fra flere år tilbake har attpåtil stadfestet at praktiseringen av loven ikke var korrekt.
En varslet skandale
Saken krever en ordentlig granskning. Ikke bare av Nav, og hvordan denne hårreisende praksisen kan ha pågått over så lang tid, men også av domstolene, som åpenbart ikke har fulgt med i timen.
Dommer som burde skapt presedens for all ettertid, er sett bort fra eller ikke registrert. Og det er ikke en ny unnlatelsessynd – dette har foregått over mange år. Hvordan dette kan ha skjedd, bør man snarest komme til bunns i.
Det er ingen grunn til å gjøre prosessen til en pekelek, med henhold til hvem som også er skyldige, men for å ta selvransakelsen med en gang: Mediene burde avslørt dette for lenge siden.
Tromsøkvinne (33) ble feilaktig dømt for Nav-svindel: – Jeg har følt meg som en kriminell
«Saken forteller oss hvor galt det kan gå når pressen glemmer maktperspektivet i sin journalistikk», skriver Snorre Valen, SV-politiker og spaltist i Medier24.
«Det er en av de største rettsskandalene i norsk historie, med store menneskelige konsekvenser, og det avslører en systemsvikt som tragisk nok har kunnet passere både lovgivere, statlige etater, politiet, rettsvesenet – og mediene», mener han.
Vi har hørt historier om kvinnen som ikke fikk lov til å reise ut av landet for å besøke sin døende søster, og bestefaren som skamfullt holdt skjult for barnebarna at han måtte i fengsel. Fem personer har blitt dømt bare i vårt fylke.
Den maktkritiske journalistikken har vært totalt fraværende her. For lenge har mediene ukritisk videreformidlet politikernes og Navs virkelighetsforståelse.
Inntrykket av at alle som forfølges av Nav er snyltere og svindlere har blitt etablert, uten at noen har stilt de åpenbare spørsmålene. Og ettersom dette har fått bygge seg opp over så lang tid, er vi nå gjenstand for en av de største skandalene i norsk rettshistorie.
Nav-direktøren: – Klart jeg er bekymret for folks tillit
Som Valen understreker: «Det er nettopp i slike saker, når alle tre grener av maktapparatet svikter, at den fjerde statsmakts rolle er ekstra viktig. Hvem skal ellers ivareta det utsatte enkeltmenneskets interesser?»
Han har åpenbart et poeng. Hvis pressen bare er mikrofonstativ for makthaverne – i dette tilfellet de statlige etater – så er det ikke mye bruk for dem.