Debatt:

«Når skal staten virkelig trygge veiene vi ferdes på?»

Man leser og ser mange spenstige filmer i media om diverse hendelser med tungtransporten over hele landet. Sist utenfor Tromsø, hvor det bare var flaks og en liten dose dyktighet hos sjåføren i personbilen som berget situasjonen.

Det holdt torsdag på å gå galt på E8 fra Ramfjord til Tromsø, da et vogntog kom seilende over veibanen.  

meninger

Statens vegvesen bruker ressursene på å kontrollere dekk, kjettinger og avrenning av fiskevann fra trailere som er lastet med fisk. Et veldig godt valg for å få inn penger fra bøter for ting som ikke har noe større med trafikksikkerhet å gjøre.


Video:

Se den dramatiske videoen der vogntoget kommer seilende mot Johan (54): – Det holdt på å gå tre menneskeliv

Johan Håvard Staff har fått summet seg, men er glad for at nevøen og han selv fortsatt er i live etter en ekkel hendelse torsdag morgen.


Det ser veldig greit ut på landsdekkende tv med samferdselsministeren på kontroll posten med å pålegge trailere kjøreforbud siden det renner litt smeltevann fra fiskelasset eller at boggihjulene har litt for dårlig mønster etter kontrollørens mening.

At boggihjulene har rett merking for å kunne brukes på vinteren betyr ikke noe siden kontrolløren mener noe annet. At den samme traileren som får kjøreforbud står der med det beste av det beste av drivdekk, hengerdekk og kjettinger betyr ikke noe.

Han er en fare for seg selv og alle andre så han er det godt å få bort fra veien kan man høre kontrollørene fortelle. I samme øyeblikk passerer det trailere med rattholdere fra Øst-Europa.

Dem har m+s-merkede dekk og neste år har de alpesymbol-merkede dekk. Merkingen betyr at dekkene skal være 20 prosent bedre enn et referansedekk som er et sommerdekk.

Hadde Norske transportører kun kjøpt dekk etter merking som m+s eller alpesymbol, hadde de også fått oppleve hvordan det er å være Bambi på norske vinterveier.

Norske og skandinaviske trailere er som oftest veldig trygge for andre trafikanter. Det kommer av at de har dekk som er mye bedre enn det loven krever. Trekkbilene er tilpasset våre forhold med mulighet til å løfte boggien med last og andre gode hjelpemidler, som on-spot kjettinger eller sandstrøere.

Men det viktigste for trafikksikkerheten er at sjåførene har en fornuftig kjørekultur, og at de tilpasser farten etter forskjellige vei- og føreforhold. Det er når det kommer til kjørekultur at vi ser den største forskjellen mellom skandinaviske og østeuropeiske sjåfører.

Våre venner fra Øst-Europa holder full gass om de kommer kjørende i 90 km/t på blankholka, eller står i ro og spinner i bakkene.

De har en kjørekultur som skremmer de mest rolige og sindige av oss, der de kommer i full fart rundt en sving mens de sakser hele vogntoget og passere deg med trekkbilen klint i siden på sin egen tralle, mens sjåførene bare trekker på skulderen.

Løsningen for å trygge veiene er ikke fancy merking på dekkene. Siden vi er medlemmer av EØS, er det fritt fram for rattholdere fra Øst-Europa med biler som er uegnet for våre forhold.

Hvis Statens vegvesen virkelig ønsker å trygge veiene, er det bare én ting å gjøre. Det er kortere brøyteroder så veivedlikeholdet blir bedre. Bedre brøyting og det viktigste er selvfølgelig bedre strøing så «gutta boys» fra Øst Europa ikke glir så lett over i motsatt kjørefelt.

Det må ikke lekes når det strøs, det er bare å peise på med mye sand på veiene. Men det koster selvfølgelig mye mer penger.

Spørsmålet er om Statens vegvesen ønsker å bruke penger på å trygge veiene, eller om det er billigere å la det stå sin prøve – så får heller noen av oss komme hjem i en kiste?