Fra sidelinja:

Frode kommer snart hjem

Hva om det kunne stå i telefonkatalogen at en er spion, som en slags yrkestittel?

Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov ved byretten i Moskva der dommen leses opp tirsdag  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Hermann Kristoffersen  Foto: Knut Jenssen

meninger

Ingen vet hvor lenge Frode Berg har vært i klørne på E-tjenesten. Det kan ha vært veldig lenge, for alt vi vet. Frode er sannsynligvis en ekte spion. Russerne mener i hvert fall det. Han, som E tjenesten selv, har villet finne ut av hva russerne holder på med på den andre siden av det gamle jernteppet.

Denne gang var det en bunke eurosedler som felte ham. Pengene skulle til en russer som hadde hatt noe å fortelle. Dokumenter hadde sikkert skiftet eiere i forkant av denne rettssaken mot ham i Moskva.

Han kan antakelig ikke noe for at han så ut som Kjell Aukrusts Ludvig der han sto bak sprinklene i Putins Russland. Han var så redd og så utilpass at alle oss nordmenn syntes synd på ham. Det er sikkert noe de lærer på spionskolen. Å se så sliten og redd ut bak sprinkler.

Spaltist Hermann Kristoffersen.  Foto: Knut Jenssen

Vi så ham også for oss uten medisiner og utsatt for lunken, russisk rødbetsuppe og piroger. Alle her nord ville ha ham hjem igjen snarest. Det ble en folkebevegelse av det. Gleden er derfor stor ved at vi nå får høre at han kanskje kommer ut av kasjotten snart, og kan gjenoppstå som en helt vanlig borger av Kirkenes.

Hva er det for noe dette med spioner? Er det nå så galt å være nysgjerrig på hva naboen holder på med? Fra før vet vi at ingen med et eget land i bagasjen kan være totalt uinteresserte i hva som foregår på den andre siden av grensen. Såkalt spionasje foregår nå også daglig over hele verden.

Det er på grunn av at verden allerede er delt opp i forskjellige land med grenser imellom. Da får vi selvsagt politisk spionasje, industriell spionasje og militær spionasje. Samt digital spionasje som er snoking i hverandres datamaskiner og smarttelefoner.

Under den kalde krigen ble våre egne spioner tatt temmelig hardt. Livstidsdommer ble gitt på løpende bånd. Uflaks måtte det være å være spion på den tiden. Vi var nemlig mer skeptiske på den tiden og snakket ofte om landsforrædere.

Svikere og utro tjenere i Norge var de som ble tatt og buret inne av den grusomme Ørnulf, som spionjegeren vår het på den tiden. Våre dømte spioner skaffet sikkert russerne verdifull informasjon om hvordan vi tenkte, eller rigget oss til i militæret vårt på den tiden.

Nå vet vi heller ikke hvor mange spioner russerne har her i landet for tiden, eller hvor mange snushaner amerikanerne har strødd rundt over hele verden. Betydelig er det sikkert. Det eneste vi vet nå er at Litauen hadde et par russere som de har dømt for dette skumle handverket.

Et par litauere ble også heldigvis tatt i Russland slik at en nå kan utveksle mellom landene. At vår egen Frode ble med i den dealen, gleder oss umåtelig.


Fra sidelinja:

«Finnmark underpresterer ikke. De har overprestert i 75 år»

Den skal være både hode- og hjerteløs som ikke blir berørt av de historier fra frigjøringen av Finnmark som har strømmet mot oss de siste dagene i forbindelse med 75-årsmarkeringen.


Vi får vite veldig lite om hvordan alt dette foregår. Forhandlinger skjer bak lukkede dører i ambassadene og i regjeringskontorene. De blir alltid enige, bare man har en spion eller to å slå i bordet med.

Spioner er derfor viktige. Har man ikke en av dem, eller noe annet, stiller man utrolig dårlig forberedt i forhandlingene om utlevering. Denne gang ble vi heldigvis reddet av våre litauiske venner som hadde et par stykker å bidra med.

Er det kanskje på tide å avdramatisere dette med spioner? Kan ikke det bli en yrkestittel som alle andre, nå som freden hersker mellom gamle fiender?

Hva om det kunne stå i telefonkatalogen at en er spion, som en slags yrkestittel? Hva om universitetene også hadde en egen studielinje for spioner? For det må være krevende å bli spion. En må beherske mye vi har sett på filmlerretet om mikrofilm og skjult kamera. En må også kunne mye om datatrafikk uten å bli oppdaget av den man gransker.

Nå vet vi også at det militære samarbeidet er ganske utstrakt i nordområdene. Landene inviterer hverandre til å være med på øvelser. Med jevne mellomrom brisker nemlig landene seg, og knaller til med enorme militærøvelser som er altfor omfattende til at de kan ha bare fredelige hensikter.

I hvert fall om en spør en general eller to. Russerne gjør det og amerikanerne svarer, mens vi i lille Norge henger på når vi ikke er opptatt med å kjøre fregattene våre inn i fjæresteinene. Militært er vi nemlig amerikanere så gode som noen.

Når det gjelder våre venner, russerne, så smiler vi til hverandre og er høflige når vi møtes på grensen eller på kongresser når vi skåler i vodka, men vi lurer stadig på hva de egentlig holder på med.

Så kom hjem, Frode! Her i landet blir du ikke forfulgt av påtalemyndigheten. I Norge kan du gjerne være spion og gå rundt inne i Kirkenes som en fri mann. Vi er egentlig stolte av deg. For her i den kalde steinrøysa er du vår spion.


Debatt:

Ei skjebnetid for Troms og Finnmark

Førstkommende mandag skal det nye fylkestinget konstituere seg i Harstad. De tre samarbeidende partiene skal presentere sin politiske plattform. Styringsform skal avgjøres denne mandagen – det blir en viktig beslutning for veien videre. Samme dag skal det nye fylkestinget ta stilling til logo. En viktig identitetsmarkør.