Debatt:

Hvorfor frede det gamle Tromsø Museum i Muségata 2?

Musegt. 2 er et sjeldent eksempel på et utstillingsbygg fra 1800-tallet, og trolig det eneste nord for Bergen.

UTSETTER SALG: Egentlig skulle formannskapet behandle intensjonsavtalen mellom kommunen og UiT vedrørende salg av Muségata 2 tirsdag. Den utsettes nå, ifølge ordfører Gunnar Wilhelmsen.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Den 13. september i år sendte jeg en anmodning til Riksantikvaren om å frede gamle Tromsø Museum i Muségt. 2. Min bakgrunn er at jeg var formann og etterhvert intendant i Tromsø kunstforening fra 1973 til 1983, og at det var i min ledertid at bygningen ble restaurert for formidling av billedkunst.

Bygningen er tegnet for Tromsø Museum av arkitekt Lars Solberg. Det sto ferdig i 1894, til feiringen av byens 100-års jubileum. Museet flyttet til nybygget på Sørøya i 1961. Det ble senere brukt til ulike kulturformål, som dukketeater, barneteater og øvingslokaler for musikere, med en leilighet for Idar og Eka Ingebrigtsen. I 1981 ble bygningen tatt i bruk av Tromsø Kunstforening, som hadde brakt med seg en stor bevilgning fra Norsk kulturråd til formålet.

BYGG MED MYE HISTORIE: Tidligere intendant og prosjektleder Dag Solhjell er blant intervjuobjektene i filmen om Muségata 2, som kunstner Kristin Tårnes skal ferdigstille til juni neste år. Foto: Helge Skog 

Da var bygningen restaurert, alle vinduer avblendet og isolert, bygningen brannsikret med sprinkleranlegg, heis installert fra kjeller til loft, loftet forsynt med overlys og isolert slik at det kunne innredes til arbeidsplasser, og et nytt planfritt vareinntak var etablert på baksiden inn til et magasin i 1. etg. Dessuten var første og annen etasje spesialinnredet for utstillingsformål, med store åpne rom og godt daglys og kunstig lys.

Siden 1981 har kunsten tatt former som stiller nye krav til utstillingsrom. Det er for eksempel video både på monitorer og projisert i stort format, performans, lydkunst, film og installasjoner. Slike nye ytringsformer er blitt tatt inn i bygningen uten å måtte gripe inn hverken i dens ytre eller indre arkitektur. Bygningen kan imøtekomme noen av de strenge krav til klima og lys som stilles av enkelte utlånere av kunstverk, som Nasjonalmuseet. Kunstforeningens bruk har gjennom 38 år derfor illustrert hvor godt egnet Muségt. 2 er egnet som arena for alle billedkunstens skiftende uttrykksformer. Det er en viktig egenskap ved bygget som bør beskyttes ved fredning.

Musegt. 2 er et sjeldent eksempel på et utstillingsbygg fra 1800-tallet, og trolig det eneste nord for Bergen. Det har prinsippene i sin grunnplan felles med de omtrent like gamle kunstindustrimuseene i Oslo og Bergen – en sentral trappehall som i hver etasje leder inn til store åpne utstillingsrom, ryggvendt mot en bærende midtre vegg, og med store vinduer på begge bygningens langsider. Det gir huset stor fleksibilitet.

Det gamle Tromsø Museum ble lagt i en av byens åpne akser mot Tromsø-sundet, i et parkdrag. Bygningens frontale akse ble forsterket av beplanting og en gangvei nedenfra og rett opp mot hovedinngangen. Det er godt ivaretatt i dag. Fredningen bør ivareta denne del av den gamle byplanen, og dermed også en sentral del av byens bygnings- og byplanhistorie. Det er også verdt å nevne at bygningen har et parkareale rundt seg som tas i bruke til visning av verk utendørs.


Debatt:

Tromsø svikter som kunstby

Har ikke Tromsøs kulturpolitikere lest kommunes egen kommuneplan? Hvis Tromsø kommune selger bygget som huser kunstforeningen, svikter kommunen sine egne mål fra denne planen.


Anbefalte elementer i en fredningsforskrift:

1. Musegata 2 i Tromsø fredes som utstillingsbygg, primært for billedkunst.

2. Dets store utstillingsrom i 1. og 2. etasje skal ikke varig inndeles eller på andre måter redusere den fleksibilitet som ligger i den åpne løsningen som ble etablert i 1981.

3. Det kan foretas endringer i bygningens indre og indre arkitektur for å imøtekomme kravene til universell utforming, og for å imøtekomme krav om sikkerhet for mennesker og kunst.

4. Bygningens eier skal vedlikeholde bygningen gjennom en langsiktig plan for vedlikehold.

5. Alle planer for vedlikehold og for endringer av, i og i nærheten av bygget skal fremlegges for godkjennelse av fylkeskonservator.

6. Bygningens bruk som utstillingsarena for billedkunst bør være sikret tilgang til uteområder i nær tilknytning til bygningen.

7. Parkdraget rundt og foran bygget ivaretas for å understreke bygningens frontale karakter.