Som mange sikkert har fått med seg, har vi nå i høst fått en snømengde og påfølgende snødybde i Tromsø som vi ikke har sett maken til såpass tidlig i vintersesongen siden 1922. Snøen har kommet på grunn av uvanlig lav temperatur i høyere luftlag (ca. 1.500 meter over havet).

Ja, faktisk har det stort sett vært fem til ti grader kaldere enn gjennomsnittet de siste 30 årene i denne høyden i store deler av oktober, og nå også i starten av november. Slike lave temperaturer over relativt varm sjø danner snøbyger. Med en nordvestlig vindretning blir slike snøbyger transportert inn i store mengder til våre kjære by.

Nå som vinden har roet seg, og snøen har lagt seg som et tykt teppe over landsdelen vår, har lite skyer ført til stort varmetap over land. Det at vi har et tykt snødekke, gjør at varmetapet blir større enn det ellers ville blitt. Dette gjør igjen sitt til at temperaturen synker ytterligere.

Dette har ført til at vi nå har gått inn i en periode med kaldt og klart vær. I helga har det vært tosifrede negative temperaturer i Tromsø, kaldest var det i Tromsdalen med -16,0 grader, mens det på Vervarslinga var -10,5 grader. Vi må tilbake til 1992 for å finne en lavere notering så tidlig på høstvinteren på VNN.

Innlandssteder som Breivikeidet har hatt under -20 grader (-24,5 gr på Statens vegvesen sin stasjon), mens det på Bardufoss ble målt helt nede i -29.8 grader. Dette er faktisk den laveste noteringen som er målt på Bardufoss lufthavn i november siden målingene startet i 1946. Rekorden var fra 30. november 1988 med -29,7 grader.

Samme dato ble det målt -36,6 grader på Øverbygd og dette er fylkesrekord for Troms. Dessverre har vi ikke målinger lenger inne på Øverbygd, så det kan ikke utelukkes at det har vært tilsvarende lave temperaturer der inne også denne gangen.

Som noen kanskje har lagt merke til har det nydelige vinterværet også skapt et slags kokende hav i flere av fjordene her i Troms i helga. Fenomenet heter frostrøyk og er en form for tåke som dannes ved at kald luft strømmer over et varmt fuktig underlag. Dette skaper oppstigende luft, og hvis blandingslufta som stiger opp over sjøen har nok fuktighet, blir det dannet vanndråper og dermed skyer.

Frostrøyken skiller seg derfor fra vanlig tåke som dannes når varm luft strømmer over et kaldt underlag, noe som er vanlig sommerstid hos oss, dvs. det som mange kjenner som havskodde/havtåke.

En stor forskjell på disse to tåkeformene er at frostrøyken har mye opp- og nedbevegelser, mens havskodda har lite bevegelse opp og ned. En direkte konsekvens av dette er at frostrøyken opptrer mer livlig enn sin mer daffe storebror havtåka. Av den grunn kalles også frostrøyk som dannes over elver og innsjøer gjerne for «alvedans».

Siden vi er tidlig i vintersesongen, er sjøen fortsatt såpass varm at temperaturforskjellen blir større enn hvis tilsvarende kald luft hadde kommet senere på vinteren. Dette bidrar nok trolig til at frostrøyken har ekstra gode vekstvilkår under rådende værforhold.

Værprognosene antyder at det nå at det vil bli mindre kaldt, men mest sannsynlig forholdsvis tørt vær den kommende uka i Troms. De første dagene blir det kuling fra øst og sørøst i fjellet og utsatte steder i lavlandet, og en del snøfokk, men utover onsdagen roer vinden seg og det blir nok mer behagelige temperaturer enn det vi har opplevd den siste tiden.

Helgens laveste temperaturer på stasjoner som Meteorologisk Institutt har tilgang til i Tromsø kommune:

  • -24,5 grader, FV91 BREIVIKEIDET (Statens vegvesen), 10.11.2019 kl. 01-02

  • -16,0 grader, TROMSDALEN (Tromsø kommune), 10.11.2019 kl. 09-10

  • -13,4 grader, STAKKEVOLLAN (Tromsø kommune), 09.11.2019 kl. 17-19

  • -12,4 grader, TROMSØ-LANGNES, 09.11.2019 kl. 20-21

  • -10,5 grader, TROMSØ-VNN, 09.11.2019 kl. 22-23

  • -10,1 grader, KVALØYSLETTA (Tromsø kommune), 10.11.2019 kl. 01-02

  • -9,2 grader, TROMSØ-HOLT, 09.11.2019 kl. 17-18, og kl. 20-21

  • -4,7 grader, MÅSVIK, 10.11.2019 kl. 02-03