Når man snakker med folk om dette skjer det stadig det samme: Folk oppfatter en som litt ekstrem, at vi har hengt oss opp i noe «sært», også gjør de det de kan for å avslutte samtalen.

Dette er ikke fordi det er noe sært eller rart med funksjonshemmede. Det er de samme mekanismene som i alle andre diskriminerte gruppers kamp. Forskjellen er bare at vi henger så ekstremt langt bak, og at bevegelsene og menneskene man virkelig skulle trodd skjønte det, ikke skjønner.

Det er vanskelig å ta inn over seg. På samme måte som de aller færreste orker å forholde seg til vold mot kvinner eller vold mot homofile som et samfunnsproblem. Det er lettest å møte med «uff, det var fælt». Det er de samme mytene og fordommene i all rettighetskamp.

«Det går fremover». En utrolig provoserende uttalelse. 1 av 3 funksjonshemmede opplever hatkriminalitet. 90 prosent av boligene i Norge kan du ikke komme inn i om du sitter i rullestol. 100.000 vil jobbe, men får ikke jobb. «Vi oppfordrer deg med en funksjonsnedsettelse til å søke», er meningsløse ord når man allikevel ikke får jobben.

Hva med alle de funksjonshemmede i andre land? «Vi har kommet utrolig langt i Norge» Ingen grunn til å forklare denne.

Lua i hånda. Den ligger i oss alle. Hvis funksjonshemmede blir for kravstore blir det ubehagelig. Gullmedalje til NRK for å ha en tilgjengelig båt på Arendalsuka. Vi skal takke, være glade og smile.

Inspirasjonspornoen, «Det er så utrolig inspirerende å se hvordan du takler livet». Som om det å sitte i en rullestol er det aller verste som kan skje en person.

Voksenopplæringen «Folk vet ikke bedre». «Det er ikke vondt ment». Hvem sin oppgave er det å drive voksenopplæring av privilegerte, hvite, gående mennesker? Å rolig forklare, svare på spørsmål om sexlivet ditt, smile høflig når man får høre om alle menneskene i rullestol vedkommende kjenner. Dette.er.veldig.slitsomt.

Hvilke andre grupper godtar vi at for eksempel ikke kan delta på arrangementer? Vi ville aldri akseptert at kvinner ble utestengt på samme måte. Alle som virkelig mener de kjemper for likestilling burde holde seg for god for å arrangere eller delta på arrangementer der en hel gruppe diskrimineres fra å delta.

Og la oss bare konstatere: Det er ingen pai. En gruppes frigjøring utelukker ikke en annen gruppes frigjøring. Det er på tide å bestemme hvilken side av historien man vil være på.