Dette er kommentarer fra folkedypet i forbindelse med at den sammenslåtte fylkeskommunen har rigget seg til fylkesråd for å ha såkalt «sterk styring» av konkursboet som er de sammenslåtte fylkeskommunene.

SV sier det best. En må ha «sterk styring» for å komme ut av sammenslåingen av fylkene. Selv om det er Stortinget som eventuelt tillater operasjonen. Da må imidlertid Støre og Vedum først vinne valget om to år. Hva skulle SV med denne styringa da?

Vi her ute i gatene har sett såkalt «sterk styring» før. Da ble fagkompetansen i Tromsø kommune satt til å skjønnmale vedtakene i et byråd som ikke hadde særlig kunnskap å slå i bordet med. Fagfolkene måtte heller stille seg bak vedtakene deres i etterkant.

Altså motsatt vei. Politikerne vedtar først, og så kommer kompetansen etter og godtar det. En masteroppgave i ledelse viste dette i all sin gru her om dagen. Det kostet oss velgere hundrevis av millioner. Penger som vi nå må bade sammen for å betale til bankene.

Hva er det som har skjedd i SV? I Tromsø har de vært en stemme mot å sløse med kommunepenger til såkalt «sterk styring». I fylkeskommunen derimot, er de ville etter det, med et hederlig unntak i partigruppa deres. Kan vi stole på SV etter dette, eller ser vi at tusenlapper fra den politiske pengebingen trumfer politiske standpunkter?

Var det å stå opp mot denne modellen i Tromsø bare et spill for galleriet? Å forvalte Tromsø kommune med alle dens forpliktelser er en betydelig større oppgave enn å strø noen penger ut til fylkesveiene og drifte videregående skoler. Selv en kommune som Tromsø trenger ikke såkalt «sterk styring», eller noe som likner på det. Det har vi nemlig brent oss på før.

Nå ser det ut til at jo mindre en har ansvaret for politisk, dess sterkere styring kan man bevilge seg.

Fylkespolitikerne i posisjon kan selvsagt mene at når de skal kjempe mot Stortinget om sammenslåingen av fylkene, så må de ha det sterkeste som er å få. Vil det være bedre for kampen fremover om opposisjonen ikke er tilstede i møtene deres? At de ikke skal få strø motforestillinger inn i diskusjonene deres? At fagfolkene ikke heller skal få mene noe om hvordan de går frem?

At partiet Høyre på fylkesnivå lot seg bestikke med en leder av økonomikomiteen for å skaffe stemmer nok til å lage fylkesråd, overrasker ingen. Hva vi stemmer teller ikke. Etterpå er det kjøp og salg av posisjoner med gode lønninger uansett.

I deler av det politiske miljøet er dette med politikerstyring blitt et populært mantra. «Skal man være politiker må man også få bestemme», sier man. Bestemme ut fra hvilken betydelig kompetanse? Et medlemskap i et eller annet parti eller en ungdomsorganisasjon?

NAV-saken viser at ikke engang rettsvesenet vårt har forstått de rettighetene folk har gjennom EØS-medlemskapet vårt. Dommene har nå ødelagt livene til mange ved å gi folk fengselsstraff som trygdeforbrytere. De hadde bare vært i et annet land mens AAP-trygden fant kontoene deres.

Etter det vi får høre, må ingen ansvarlige gå som følge av dette ennå. Statsråden som hadde ansvaret for NAV, sitter trygt. Det samme gjør tydeligvis NAV-sjefen også. Har parlamentarisme ingen konsekvens?

Nå skal denne «styringen» i fylket vårt møte Stortinget og kreve oppløsning av sammenslåingen. Det er ikke noe nytt i dette? Det har versert i månedsvis og Stortinget vet godt hva flertallet i fylkestinget mener.

Nå er dette fylkesrådet satt for fire år. Det kommer garantert til å være der enten Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum bryter løftene sine eller ikke. Årsaken til det, er at det nå er avholdt et fylkesvalg hvor man har laget felles partilister for de sammenslåtte fylkene.

Skal dette oppløses, må det nytt valg til, og administrasjonen får nye marsjordrer om hvor de skal møte opp, enten i Tromsø eller i Vadsø.

Det sniker seg nå gradvis inn en oppfatning om at sammenslåingen av fylkene er kjørt for godt. At det er blitt slik, og det får alle bare finne seg i uansett hvor motvillige de måtte være. Troms og Finnmark er ett og Jonas og Trygve skal ha gode nerver for å endre det fra regjeringskvartalet og Stortinget om de skulle vinne valget om et par år.

Var løftene om dette også bare et spill for galleriet?

Det eneste som har en slags varighet utover neste valg er nok fylkesrådet selv. De er kommet for å bli for minst fire år. De kommer til klamre seg til taburettene sine uansett. Det har vi sett lenge.

Ja da, det koster å skaffe seg politikere til å bestemme over oss. Vi vil gjerne ha det, og det er slett ikke gratis, og skal ikke være det heller, men er det aldri grenser for hvor syltynne begrunnelsene for det er?