Vår kjære mamma, svigermor, bestemor og oldemor døde 12. mai 2019.

Mamma ble født 5. juni 1929 i Tromsø. Hun vokste opp i Steingården, med adressen Strandvegen 6. Huset ble oppført av bestefaren Hans Peder Olsen. Dette var hjemmet til familien Olsen; Anna og Hilmar Olsen og deres seks barn. Mamma var den yngste i flokken.

Hun ble døpt Anna, men ble kalt Mossa. I noen år bodde også bestemoren Jørgine sammen med dem. Mamma snakket ofte om hvor godt de hadde det. Her var det kjærlighet, omsorg og ingen mangel på noe. Huset var også et samlingssted for storfamilien. Tanter, onkler og søskenbarn var hyppige gjester her.

Det var mange gode minner fra barndommen, men også noen triste. Da hun var 5 år døde den 16 år gamle broren John av sykdom. Moren kom aldri over dette tapet. Da mamma så var 14 år døde pappaen brått. Han fikk hjertestans mens han syklet til jobben som tollbetjent.

Moren fikk hjertestans og døde da mamma gikk gravid med sitt første barn. Disse hendelsene satte selvsagt dype spor hos henne, samtidig som hun gjennom livet alltid hadde en utrolig stå-på-vilje og et godt humør – helt til det siste.

Mannen i sitt liv møtte hun tidlig. Allerede som tiåringer var hun og Kjell småkjærester, der de lekte sammen på Stranda mellom trehusene. Noen år senere forlovet de seg og 25. oktober 1952 ble de mann og kone. Som nygifte flyttet de inn i 2.-etasjen hos pappas foreldre i Målselvgata 20.

De valgte å vente noen år med å få barn fordi de hadde lyst til å bare være to for en stund. På fritiden spilte pappa fotball på Skarp og det hendte at mamma ble med på fotballturer. De elsket å være ute i naturen, både sommer og vinter, og dette fortsatte de med også etter at de ble foreldre.

Trine ble født i 1955. Så kom Truls i 1959. Mamma var hjemmeværende og var en energisk dame som vasket, sydde, strikket og bakte. Ja, det var vel ikke den ting hun ikke gjorde! Pågangsmotet var ofte stort og det ble etter hvert ulike kurs: svømming, gitar og engelsk! Til og med rosemaling prøvde hun seg på, helt på egen hånd. Hun brettet opp ermene og kastet seg utpå når hun hadde fått en idé.

Mamma og pappa elsket hytte- og friluftsliv. De syklet gjerne til hytta Trollbo på Storelva sammen med Trine og Truls. Mange helger og somrer ble tilbrakt der. Hvor mange liter bær mamma plukket der vites ikke, men det kan ikke ha vært få! I 1970 kom attpåklatten Guri og noen år senere ble hyttelivet flyttet fra Storelva på Kvaløya, til Takelvdalen i Målselv. Også her var skiturer og bærturer/skogsturer viktige.

Etter hvert jobbet mamma halv stilling på Moderne damekonfeksjon. Hun hadde alltid hatt en interesse for klær og hadde et godt øye for hva som var kledelig. Var hun ikke helt fornøyd med plagg hun kjøpte til seg selv var det fram med symaskinen for å gjøre noen endringer. Hun ga seg ikke og fant alltid en løsning!

Mamma og pappa var et flott team. De trivdes svært godt i hverandres selskap og utfylte hverandre godt. Humor var en helt essensiell del av deres samliv. Mamma lo ofte så tårene trillet av pappas mange påfunn og kommentarer. Sammen underholdt de sine gjester hjemme på Sorgenfri (flyttet dit desember 1966) eller som gjester hos andre.

De var et naturlig midtpunkt når vi i familien var samlet. En familie som etter hvert talte åtte barnebarn og ni oldebarn. De elsket når vi var samlet.

Etter som årene gikk ble det mer og mer tydelig for oss alle at mammas hukommelse ble dårligere og dårligere. Den alltid så sosiale damen trakk seg etter hvert bort fra sosialt samvær med gamle klassevenninner og tidligere kollegaer. Hjemme sammen med pappa hadde hun det godt.

Tross sykdommens nådeløse utvikling hadde de det fint sammen. Det var aldri aktuelt at hun skulle bo andre steder enn hjemme. For han var det aldri snakk om noe annet enn at de skulle være sammen! Men, sommeren 2015 ble det klart at pappa var alvorlig syk og ikke lenger kunne ta vare på henne. Avgjørelsen om å få henne på sykehjem var det vi barna som måtte ta. Han klarte det ikke!

Desember 2015 døde pappa. Mamma bodde da på sykehjem i Tromsdalen, men noen måneder senere kom hun til Nordstua ved Kvaløysletta sykehjem. Der hadde hun det så godt! Dagene var fylt med aktiviteter og sosialt samvær med de andre på avdelingen. Å komme på besøk på formiddagen en hverdag var nærmest bortkastet.

Som regel var hun med på et eller annet. Hun elsket liv og røre rundt seg. Og hun elsket når vi kom på besøk! Da strålte hun opp og var raus med klemmer og kyss på kinnet. Hun var så takknemlig for at vi kom og for den minste ting vi gjorde for henne. Og at hun kjente igjen egen familie, det var det ingen tvil om! Humøret var godt og noen slagferdige kommentarer serverte hun gjerne.

Mot slutten fikk hun noen helseplager og en dag var det som om hun hadde bestemt seg for at nå var det nok. Hun verken spiste eller drakk og kreftene ebbet ut. Søndag 12. mai, tidlig på morgenen, var det slutt. Et langt og godt liv var over, og en mamma vi var så uendelig glade i var ikke lenger blant oss.

Vi minnes en kjærlig og snill mamma, svigermor, bestemor og oldemor. Hun har naturlig nok satt dype spor hos sine nærmeste. At hun gjennom sitt vesen også har satt spor hos ansatte på Nordstua har vi fått vite, både gjennom tårer og ord. Vi er så takknemlige for den omsorgen mamma fikk der.

Lyser fred over ditt gode minne, kjære mamma.