Kommentaren:

Da plutselig Troms satte seg mot sammenslåing

Med nedleggelsen av Troms Idrettskrets ender, som sagt, 100 års idrettshistorie – og med Bjørklunds avgang forsvinner en hel del til, skriver Stig Jakobsen.
meninger

Et gammelt visdomsord sier at «de fleste er tilhengere av forandring, så lenge forandringen ikke går ut over dem selv». Det kunne ikke blitt bedre illustrert enn da Troms- og Finnmark Idrettskrets skulle smis i hymens lenker.

Lørdag, like etter kl. 13, tok 100 års idrettshistorie slutt. Da ble Troms Idrettskrets nedlagt, eller – rettere sagt – slått sammen med Finnmark Idrettskrets. Ti av de 41 stemmeberettigede fra Troms valgte å stemme mot sammenslåingen. I Finnmark idrettskrets gikk sammenslåingen enstemmig igjennom. Dermed blir de to kretsene gjort om til én fra 1. januar 2020.



Når det gjelder sammenslåinger, er vi vant til at folk fra fylket vårt ikke ser problemer med dette, mens Finnmark setter seg på bakbeina. Da idrettskretsene skulle bli forent, var det imidlertid mangeårig leder i Troms-grenen av Idrettsforbundet som flagget motstand mot forslaget.

Knut Bjørklund mente at det var «hinsides demokrati», fordi Idrettsforbundet hadde sendt et brev der det ble forventet at alle skulle stemme for fusjonen. Tidligere i høst stilte Bjørklund seg åpen for å være leder for den nye kretsen. På lørdagens møte mente han at det burde være mulig å stemme for et tredje alternativ – å utsette bestemmelsen i to år.

Bjørklund hevder han ikke nødvendigvis er mot sammenslåingen, men heller ville ha en utsettelse basert på hvordan det politiske klimaet ser ut nå, hvor man risikerer at fylkessammenslåingen blir reversert etter stortingsvalget i 2021.



I e-posten hadde fylkesforbundene fått klar beskjed om at etter regelverket, var alternativene enten å stemme for sammenslåingen, eller risikere at forbundet sentralt tvangssammenslo de to kretsene. Bjørklund mente dette minnet om knebling.

«Det er ingen tvil om at debatten ble preget av at vi fikk sterke føringer fra Norges idrettsforbund, som nok gjorde at flere ville sagt noe mer og ment noe annet», klaget Bjørklund til iTromsø lørdag. Han er imidlertid overbevist om at beslutningen vil reverseres.

«Debatten var god og signalene som er kommet er absolutt noe som skal tas på alvor. Ikke minst dette med at vi nå går for en sammenslåing. Også går vi for en reversering hvis det blir en reversering, slik lovverket er. Det er ikke noe tvil om at det vil skje», sier Bjørklund.

Sebastian Henriksen, som var styremedlem i Troms Idrettskrets, er ikke like overbevist. Han tror uansett at sammenslåingen vil være til det beste for idretten, og sier til VG at han mener Bjørklund forsøker å skape en nord-sør-konflikt.



«Han har støttet sammenslåingen offentlig hele veien. Så kom valgkomiteens innstilling til nytt styre, der Bjørklund ble vraket. Da snudde han plutselig», uttalte Henriksen til VG 16. november. Henriksen hevder med andre ord at motstanden kom som følge av at man ville ha Bjørklund ut.

Knut Bjørklund har i mange år vært «idrettslederen ingen kunne målbinde». Han har talt NIF midt imot både når det gjaldt OL-søknaden fra Oslo og pengesløsingen i forbundet. I sann stil, tar han også med det med seg ballen og går fra Troms Idrettskrets etter å ha lagd rabalder om noe man trodde raskt kunne bankes igjennom.

Med nedleggelsen av Troms Idrettskrets ender, som sagt, 100 års idrettshistorie – og med Bjørklunds avgang forsvinner en hel del til. Han takker av etter hele 22 års tro tjeneste.

Men kanskje vil det vise seg positivt for samarbeidsklimaet i den nye organisasjonen.