Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker har samme verdi. Avgjørelser som berører andre mennesker, må være preget av respekt og erkjennelsen av likeverd.

Med forvalteransvar menes at mennesket har et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket på en forsvarlig måte.

Her følger en liten historisk gjennomgang om hva det kristne menneskesynet har bidratt med, for å skape en bedre verden:

Et helt sentralt element i den kristne troen, er troen på Helvete, og det til og med helt bokstavelig talt. Den som ikke bekjenner seg til den kristne tro, skal på dommens dag havne i Helvete, til evig pine og lidelse. Hvor ble det av respekten og likeverdet?

Innføringa av kristendommen i Norge pågikk over en periode på ca. 200 år. (850-1150).

Norge ble først og fremst kristnet ved hjelp av sverdet, det vil si at de kristne lederne/kongene gikk brutalt og hensynsløst til verks overfor den som ikke ville godta den nye religionen. Hvor ble det av respekten og likeverdet?

I perioden 1100 til 1400 pågikk korstogene, som medførte døden for hundretusenvis av mennesker. Korstogene var en lang serie felttog, de fleste godkjent av paven. Målet var å sikre kristen kontroll over «Det hellige land», og da særlig Jerusalem. Hvor ble det av respekten og likeverdet?

Inkvisisjonen, som pågikk omtrent samme periode som korstogene, hadde som formål å bekjempe kjetteriet, altså vranglæren. Inkvisisjonen bestod av en århundrelang rettslig forfølgelse og straff, for dem som ikke lot seg overbevise om at kristendommen var den eneste rette lære. Vanlig straff var alt fra å bli brent levende på bålet, inndragning av eiendom, bøter, landsforvisning, pisking, fengsel o.l. Hvor ble det av likeverdet og forvalteransvaret?

Fra ca. 1420 til 1750 pågikk de såkalte hekseprosessene i Europa, der i alt ca. 45.000 mennesker måtte bøte med livet, blant annet ved å bli brent på bålet.

Kirken mente at disse menneskene var besatt av Satan, og de ble blant annet derfor sett på som en trussel mot den kristne lære. Derfor måtte alle disse menneskene tas livet av. I Norge ble ca. 300 personer brent på bålet, i all hovedsak kvinner. Hvor ble det av menneskeverdet og respekten for menneskelivet?

Avlat var en ordning på 1400- og 1500-tallet, der man kunne kjøpe seg fri fra sine synder, blant annet ved å betale et visst pengebeløp til kirka. Kirka tjente store penger på denne ordningen, som i all hovedsak gikk til å berike seg selv, ikke til å hjelpe fattige og trengende. Hvor ble det av forvalteransvaret og likeverdet?

I og med at kristendommen ble vår statsreligion, måtte alle landets innbyggere døpes og konfirmeres, alle måtte gifte seg i kirka og alle måtte begraves fra kirka. Den som prøvde seg på noe annet, levde i synd, og var dermed garantert en sikker plass i helevete. Menneskeverd og likeverd?

Ulike religiøse samfunn har i år-hundrevis arbeidet både hardt og målbevisst for at ulike lands grunnlover også skulle inneholde en blasfemiparagraf, og i Norge ble da også blasfemi en del av straffeloven. Blasfemi betyr gudsbespottelse, og i praksis betydde det at det var et forbudt i samfunnet mot å snakke nedsettende, ironisk og/eller kritisk om noe av det som stod i den hellige bok, i vårt tilfelle Bibelen.

Historisk sett var det vært svært strenge straffer for blasfemi, blant annet både fengsels og dødsstraff. Paragrafen fungerte også både svært disiplinerende/kuende og ensrettende på folks frie tanke. Likeverd og forvalteransvar?

Da blasfemiparagrafen ble opphevet i Norge i 2015, uttalte redaktøren i den kristne avisa Norge I DAG, Finn Jarle Sæle, at fjerningen av paragrafen var et kulturelt selvmord for landet vårt.

Alle de store krigene, som foreksempel andre verdenskrig og Vietnamkrigen, hadde selvsagt den kristne Gud på sin side. Både Tyskland og USAs ledere visste selvsagt å ha Gud på sin side, i kampen ot «det onde». Forvalteransvaret, hvor tok det veien?

På 1950 så predikanten og teologiprofessoren Hallesby seg nødt til å vekke det norske folk fra synd og evig fortapelse, ved på en meget kraftfull måte minne om eksistensen av helvete. Noe av bakgrunnen for denne talen, som ble sendt over NRK, var at enkelte prester hadde begynt å snakke om kristendommen som kjærlighetens religion.

Hallesby sa blant annet dette i sin tale til det norske folk: «Hvordan kan du som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten våkner i din seng eller i helvete?»

På slutten av 1960-tallet opplevde vi i Norge en voldsom diskusjon rundt spørsmålet om kvinnelige prester. Størstedelen av kirkas lydige tjenere kjempet hardt imot, blant annet ved å henvise til Bibelens ord om at kvinner skal tie i forsamlinger. Menneskeverd og likeverd?

I dag kjemper store deler av kirka mot homofilt samboerskap, samt retten for homofile til å få inngår ekteskap i kirka. Homofili er synd, og syndere kommer som sagt til helvete. Igjen er det sitater fra den hellige bok som rettferdiggjør synspunktene. Menneskeverd og likeverd? Nei, selvsagt ikke, men så kan man heller ikke forene ord som er skrevet for over 2000 år siden, med dagens tanker og samfunnsutvikling.

Jeg er selvsagt klar over at mange kristne enkeltpersoner gjør et utmerket arbeid i tråd med kristendommens ord om menneskeverd, likeverd og forvalteransvar. (Det skulle jo ellers bare mangle). Men for meg er forannevnte eksempler så grufulle, lengevarende og inhumane, at disse eksemplene trumfer all annen type «godhjerta» kristen praksis.

I en artikkel i avisa iTromsø tar Kjell Ingolf Ropstad til ordet for at journalist Egons Holstads kommentar om det kristne menneskeverdet «oser av forakt».

Med tanke på foranstående historie, ville jeg faktisk gått noe stillere i dørene, om jeg var Ropstad. Det er sannelig litt av en CV, enn si rulleblad, kristendommen har å vise til etter 2000 års praksis. Og for å bruke Ropstads egen formulering: Her oser det ikke av forakt, men det stinker av rein og skjær djevelskap. Det burde jo være et språk Repstad i alle fall forstår.