Fra sidelinja:

Lufta presses opp mot fjellene, avkjøles, og den usynlige vanndampen kondenseres til synlige vanndråper rundt fjellet

Etter en uvanlig kald start på november, har vi nå i det siste fått adskillige mildere luftmasser.

HETTESKYER: Disse skyene dannes hvis det er mye fuktighet på svensk side av grensen.  Foto: Erik Samuelsen

meninger

Onsdag morgen (20. november) passerte vi 5 grader her i Tromsø for første gang siden 10. oktober. Lenger øst i fylket fikk Birtavarre i Kåfjord tosifret på gradestokken med 10,3 grader torsdag ettermiddag. At det var varm luft i høyden ble bekreftet ved at det var flere plussgrader på fjellstasjoner som ligger 700 moh. i fylket vårt.

Tenke seg til at det i starten av forrige uke var tosifret på den negative siden av nullpunktet mange steder i Troms og Tromsø. Det svinger med andre ord fort temperaturmessig på denne tiden av året i vår nordlige landsdel.

Litt av årsaken til at det har blitt mildt også i lavlandet skyldes forholdsvis sterk vind som blander ned varmlufta fra høyden. De siste dagene har lufta strømmet over fjellene og det har oppstått bølgebevegelser i lufta, såkalte fjellbølger, noe som gir en del vind på lesiden av fjell og i fjordene.


Melder oppholdsvær på lørdag, men regn på søndag

I neste uke blir det lavere temperaturer igjen og nye muligheter for snø.


Slike fjellbølger kan sees som skyer hvis det er nok fuktighet i lufta der lufta stiger opp i forkant av bølgetoppene. Stratocumulus og altocumulus lenticularis er navnene på slike skyer på fagspråket, og slike skyer kunne tydelig sees fra Vervarslinga onsdag og torsdag formiddag.

En annen interessant observasjon undertegnede gjorde fra toppen av øya onsdag, var at fjellrekken i sør rundt Blåtind-området var dekket med skyer. Såkalte hetteskyer, eller cap clouds, er tåkeskyer som dannes rundt fjelltopper hvis det er mye fuktighet på svensk side.

Ganske så riktig var det denne dagen nedbør og lave skyer i grensetraktene mot Sverige. De oppstår fordi lufta presses opp mot fjellene, avkjøles, og den usynlige vanndampen kondenseres til synlige vanndråper rundt fjellet. Faktisk er dette et veldig fint værtegn på at det er dårlig vær i Sverige som vi meteorologer kan bruke fra “værvinduet” vårt på toppen av Tromsøya.


For 97 år siden kom snøen tidligere, men tirsdag satte Tromsø snørekord

Aldri har det vært registrert like stor snødybde på samme tidspunkt, men i 1922 hadde Tromsø faktisk mer snø allerede i oktober.


Etter en fin værmessig onsdag, gikk det torsdag over til regnbyger og kuling fra sørvest, og skikkelig holkevær. Nå roer det seg imidlertid værmessig, og helga ser rolig ut, men fortsatt mildt for årstida. Eventuell nedbør vil komme som regn, men straks vinden stilner av og det blir klarvær, vil minusgradene kunne dukke opp pga. stort varmetap fra bakken. Pga. fjellene rundt Tromsø kan sola stort sett ikke sees lenger, men sola er fortsatt over horisonten til rundt 27. november på vår breddegrad.


– Svært uvanlig med så mye snø så tidlig om høsten

Synes du at snømengdene som har lavet ned de siste dagene fremstår som store? Da har du helt rett – så mye snø faller svært sjelden så tidlig om vinteren.


Fremtidsutsiktene tyder på at kaldlufta kan komme tilbake igjen fra rundt 26.–28. november. Men foreløpig er prognosene noe usikre. Så det gjenstår å se om det blir nye runder med snømåking utover i neste uke, eller om vi må vente litt til før skiføret kommer tilbake igjen.

Maks. temperaturer i Tromsø kommune 20. og 21. november:

8.4 MÅSVIK

7.4 FV91 BREIVIKEIDET

7.1 TROMSDALEN

6.9 TROMSØ – HOLT

6.3 TROMSØ – LANGNES

6.2 KVALØYSLETTA

6.1 TROMSØ – VNN

6.0 STAKKEVOLLAN