Debatt:

NHO Reiselivs tall er presise

Vår rapport «Klimautslipp fra norsk reiseliv» bygger beregningene av CO²-utslipp fra ICAOs Carbon Emission Calculator. Den mener Sletner gir et feilaktig anslag. Det er nokså underlig, siden både myndigheter og forskere mener dette er en anerkjent klima-kalkulator.

  Foto: Illustrasjonsfoto: Ronald Johansen

meninger

Vi viser til leserinnlegg i iTromsø den 20. november 2019, under tittelen «NHO Reiseliv på ville veier», av Tor Kristian Sletner. Hans hovedpoeng, hvis man kan kalle det, er at FNs flyorganisasjon ICAO ikke vet hva de driver med. Vår rapport «Klimautslipp fra norsk reiseliv» bygger beregningene av CO²-utslipp fra ICAOs Carbon Emission Calculator. Den mener Sletner gir et feilaktig anslag.

Det er nokså underlig, siden både myndigheter og forskere mener dette er en anerkjent klima-kalkulator.

Norske myndigheter tar åpenbart ICAO svært seriøst. Det samme gjør EU. Det er ICAO som utarbeider miljø- og sikkerhetsstandarder for fly som Norge og EU tar inn i sitt regelverk. I 2010 bestemte EU og EFTA at de skulle jobbe gjennom ICAO for å forbedre energieffektiviteten til luftfarten med 2 proent årlig. EU bruker også deres utslippsdatabase.


Ny rapport: Cruiseturister legger igjen lite penger og forurenser mye CO2

En fersk rapport viser at cruiseturister er den turistgruppen som legger igjen minst penger i Norge og som slipper ut mest CO2.


I 2018 lagde Samferdselsdepartementet en over 70 sider lang rapport til ICAO om sin handlingsplan for å redusere utslipp fra fly. Det norske samferdselsdepartementet hadde sågar hovedansvaret for området miljø på ICAOs generalforsamling i 2016. Og det er heller ikke slik at NHO Reiseliv er de eneste som bruker ICAOs kalkulator. I flyskammens hjemland, Sverige, linker svenske luftfartsmyndigheter til ICAOs kalkulator.

Men kalkulasjonene fra ICAO passer kanskje ikke Sletner? For det er ikke godt å vite hva cruiselobbyisten Sletner mener om utslipp fra fly. Tidligere i høst påsto han hardnakket at en flytur t/r Syden på 6.000 kilometer slapp ut 1.710 kilo CO², dobbelt så mye som en cruiseturist. Kilden hans var et tall fra EUs miljøbyrå, som EU selv har merket «UTDATERT». Årsaken? Tallet er over tre ganger så høyt som utslippstall fra EUs miljøbyrå i dag.

Da Minerva-journalist Aksel Fridstrøm avslørte Sletners feilaktige kildebruk og fullstendig gale regnestykke, svarte Sletner at Fridstrøm bare bedrev "lek med tall".

Sletner stiller denne gangen opp en rekke tall som viser noe annet enn ICAOs kalkulator. Hensikten er åpenbart å forvirre. Og det kan tyde på at han er blitt litt forvirret selv. Han skriver at SAS sin kalkulator viser tre ganger høyere utslippstall per flyreise mellom Oslo og Beijing enn NHOs. Dette er helt kaotisk argumentert, hvor han sammenligner en t/r reise mot en vei.

Hvis man regner på strekningen Oslo-Beijing, via København, gir dette tilnærmet identisk resultat mellom SAS og ICAO. Dessuten kommer SAS og ICAO til nesten identiske utslipp på alle ruter i Europa, der SAS har direktefly.

Hvorfor er de ikke helt like? Jo, fordi ICAOs kalkulator regner på et gjennomsnitt av utslipp fra de flytyper som opererer en rute. Og gledelig nok har både SAS og Norwegian noen av de mest miljøvennlige flåtene i verden. Men om Sletner mener at SAS sin kalkulator er den beste og den vi skulle brukt, ville det vært urettferdig mot Norwegian å bruke denne, siden Norwegian i gjennomsnitt faktisk har enda mer utslippsvennlige fly.

Derfor er det så lurt å bruke ICAO; den gir et snitt av alle typer fly. Og den trekker fra cargo. Akkurat som vi har gjort når vi har sett på utslipp fra passasjerskip. Likt for likt.

En annen av Sletners kilder som han mener skal motbevise oss er en rapport fra International Council of Clean Transportation. Vi er enige i at ICCT er gode. En av forfatterne bak ICCTs rapport, forskeren Brandon Graver, har bekreftet til oss at "the ICAO calculator is one of the best karbon calculators available because of the clearly defined and transparent methodology”.

Sletner beklager seg så over at ICAOs kalkulator ikke tar med utslipp til produksjon av fly og drivstoff til fly. Her er han over i parodien for å øke utslippstallene til fly mest mulig. Cruisetallene vi har brukt har selvsagt heller ikke med utslipp fra verftene som lager cruiseskipene eller oljeutvinning til skipenes tungolje.

Hva gjelder effektene av utslipp fra øvre luftlag er dette dekket i vår rapport. Men verken Norge eller noen andre land rapporterer på disse tallene, fordi anslagene er så usikre. Her kan det være verdt å nevne at FNs klimapanel jobber med en modell for å beregne dette. Den de har valgt å samarbeide med om dette er ICAO.

Sletner er også sterkt kritisk til at vi ikke teller flyreiser hver vei. Grunnen er at vi har holdt oss til internasjonale retningslinjer for rapportering av klimagasser mellom land. For å unngå dobbelttellinger tillegges hvert land utslipp som oppstår fra takeoff til første destinasjon utland.

For å se logikken i dette kan man tenke på alle de daglige flyreiser mellom Norge og Sverige. Skulle vi legge alle utslipp fra disse flightene til Norge og ikke noe til Sverige? Åpenbart ikke.

«Det(te) gir imidlertid ingen mening når man skal regne ut klimaeffekten av turisme», skriver Sletner. Jo, det gjør det, klimautslippet skal uansett fordeles mellom to land, som begge har et ansvar for utslippet fra disse flyreisene. Fra 2021 vil dette poenget bli veldig tydelig når FNs kvotesystem for internasjonal luftfart blir operativ.

For ordens skyld skal vi gjøre oppmerksom på at vi ikke har tatt med utslipp fra cruiseskipenes reise inn til (eller ut av) norsk økonomisk sone. Det betyr at utslippene fra cruise er litt undervurdert i vår rapport sammenlignet med turister som flyr eller kjører bil til Norge. Vi ønsker samtidig å berømme de tiltak cruisenæringen gjør for å redusere sine utslipp, og mener de bør prioritere de reneste skipene til besøk i Norge.

Vi understreker i rapporten at når det gjelder den enkelte reisende så må hver og en ta ansvar for Co₂-utslippet begge veier. Vi har imidlertid vært opptatt av å ha målbare tall på Co₂-utslipp som vi kan bruke til å følge utviklingen av reiselivsnæringens utslipp i årene fremover.

Skal vi som næringsorganisasjon kunne følge dette, trenger vi et slags nullpunkt for hvor store utslipp som kan tilskrives næringen i dag. Da har vi altså valgt å bruke ICAO, som vår tekst over viser er en anerkjent og presis internasjonal målemetode.