Debatt:

Seks grep for å skape vekst i Nord-Norge

Vi skal skape et lag for vekst for Nord-Norge. Det er kun gjennom vekst vi kan skape et Nord-Norge som preges av befolkningsutvikling.

  Foto: Susanne Forsland

meninger

Statistikk kan være veldig tøff lesning. Jeg må innrømme at tallene om befolkningsutvikling som nå kommer fra SSB, er krevende. I Nordland er befolkningstallet nå omtrent det samme som i 1980. Skal vi forstå vår tid, må vi ta inn over oss disse tallene. Og vi må ta grep som endrer utviklingen.

Et interessant trekk ved tallene fra SSB er at det er ulike kommuner som opplever vekst. Noen av kommunene har klare urbane kvaliteter, mens andre har helt tydelige næringslivsprofiler.

Det betyr at både byutvikling og næringsutvikling i distriktene, er to av svarene for å skape vekst og økt befolkningsutvikling i Nordland. Da må vi tørre å legge til rette for næringsutvikling i landsdelen. I møte med krevende arealkonflikter må vi ha fokus på at Nordland skal bygges gjennom vekst – ikke vern.


– Gjør Nord-Norge til skatteparadis

Redaktør Arne O. Holm foreslår betydelige skattekutt for å stanse nedgangen i folketallet i nord.


Fylkeskommunen skal ha ledertrøyen i arbeidet med å utvikle Nordland. Men dette er ikke en jobb vi kan gjøre alene. Befolkningsvekst i nord, er rett og slett det viktigste fellesprosjektet for årene fremover. I den politiske plattformen, som ble lagt fram for partiene som sitter i fylkesrådet i Nordland, peker vi på et sentralt grep i møte med befolkningsutviklingen. Vi skal etablere regionvekstavtaler.

Dette er avtaler mellom fylkeskommunen og de syv regionrådene som skal bidra til å skape vekst og utvikling. I avtalene kan vi beskrive næringsutviklingen, samferdselstilbudene og skoletilbudene slik at de henger sammen i samfunnsutviklingen.

Tallene fra SSB er alarmerende for Nord-Norge, kun 11 av landsdelens 87 kommuner som har hatt befolkningsvekst i 2019.

På mange måter er Nord-Norge rammet av et ressursparadoks. De ti siste årene har det vært stor vekst og utvikling i havbruksnæringen. Men til tross for viktige naturressurser skapes det ikke mange nok kompetansearbeidsplasser til at det endrer befolkningsutviklingen.

Fylkene, næringslivet og universitetene er helt avgjørende for å skape vekst, attraktivitet og utvikling i nord. Høyere utdanning har en helt sentral rolle. Gjennom distribuerte utdanninger vil flere deler av Nordland nyte godt av et universitet som er nært nærings- og arbeidslivet i regionene. På Vekstlaget Nord-Norge har staten en nøkkelrolle. Statsministeren uttalte nylig at «det er en viktig erkjennelse at et effektivt tiltak i Oslo, ikke nødvendigvis er det i Balsfjord».

Det er en riktig og god betraktning. En viktig forutsetning for vekst er en offensiv stat som utstyrer Innovasjon Norge og fylkeskommunene med virkemidler tilpasset nord, eksempelvis utviklingsmidler. I tillegg er det avgjørende at staten gir universitetene større handlingsrom for å bidra til utvikling. Et siste moment som har vært viktig for Nord-Norge gjennom mange år er innvandring. Det fødes for få barn i Nord-Norge. Skal vi få vekst må flere flytte til nord.


Leder:

Sårene etter regionsammenslåingen kan vise seg vanskeligere å lege enn etter Finnmark-opprøret

Sagaen om Finnmark-opprøret på 80-tallet – og hvorfor sårene etter regionsammenslåingen kan vise seg vanskeligere å lege.


De seks grepene er som følger:

En viktig del av fylkeskommunens jobb er å bidra til å en helhetlig tenkning som kan skape bærekraftig vekst i hele landsdelen.

Litt forenklet kan vi peke på seks grep som vil være avgjørende for å få til befolkningsvekst i Nord-Norge. Listen er naturligvis ikke uttømmende.

For det første trenger vi sterke universiteter med fokus på utdanningstilbud i hele landsdelen.

For det andre er det viktig at Innovasjon Norge og fylkeskommunen har relevante virkemidler som kan skape vekst.

For det tredje kan vi skape vekst gjennom regionvekstavtaler. Det er viktig, ikke minst fordi vi ikke må tenke utvikling som et nullsumspill. Skaper vi vekst i Alta, Lurøy eller Tromsø, er bra for hele landsdelen, og det hindrer ikke vekst i resten av Nord-Norge.

Det fjerde grepet er god infrastruktur. Fylkeskommunene i Nord-Norge har de siste fem årene arbeidet med strategien Fra kyst til marked. Vi står sammen om de viktige infrastrukturprosjektene for utvikling. Det er bra for folk, og det er bra for næringslivet.

Det femte grepet er at vi må basere nordnorsk befolkningsutvikling på bærekraftig vekst for næringslivet. Vi vil ikke klare å utvikle landsdelen hvis fokuset på vern blir for sterkt.


Fallende folketall i nær halvparten av kommunene

Folketallet i Norge har økt med 17.400 personer i første halvår, men kun 208 av landets 422 kommuner tok del i veksten. I 201 kommuner gikk folketallet ned.


Det sjette grepet er økt attraktivitet. The Arctic is Cool, not cold. Skal Nord-Norge lykkes må vi dyrke fram attraktiviteten. Vi må i enda større grad fokusere på det attraktive Nord-Norge. Bodø som Europeisk kulturhovedstad og Alpin-VM i Narvik er nettopp to muligheter som flytter fokuset fra cold til cool i nord. De kan begge bidra til at de neste befolkningsstatistikkene som kommer fra SSB ikke lenger er like krevende.