Debatt:

Fire tiltak som kan sette Tromsø i stand til å konkurrere med byer som København, Oslo og Stockholm

Tilgang på kompetent arbeidskraft er en utfordring for næringslivet i tromsøregionen og resten av Nord-Norge. Det krever at vi gjør et ekstra løft for å tiltrekke flere arbeidstakere til bedriftene våre.

FIRE TILTAK: Lene Wium, vikarierende direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, nevner fire tiltak som kan demme opp for den kommende eldrebølgen. Foto: Næringsforeningen i Tromsøregionen 

meninger

Vi har lenge snakket om potensialet for vekst og verdiskaping i landsdelen. Det siste tiåret har den økonomiske veksten i de tre nordligste fylkene vært høyere enn for landet som helhet. Nord-Norge har etter finanskrisen i 2008 vært vekstmotoren i Norge, og det er fortsatt et potensial for økt verdiskaping basert på naturressursene og den teknologien vi utvikler i nord.

Samtidig lurer det mørkere skyer i horisonten også for den nordnorske økonomien. Befolkningen blir eldre, og vi føder færre barn. I tillegg flytter mange unge fortsatt fra bygda og inn til byene, og videre sørover.

Denne utviklingen rammer store deler av Norge, men i særdeleshet de tre nordnorske fylkene. I Nord-Norge har vi bedrifter som ønsker å vokse, men som mangler arbeidstakere for å realisere veksten. Dette er en trussel for målsettingen om 2.000 nye private arbeidsplasser i tromsøregionen innen 2022.


Lene blir direktør-vikar i Næringsforeningen

Lene Wium er tilsatt som vikarierende direktør i Næringsforeningen, mens direktør Trude Nilsen er i foreldrepermisjon.


Konjunkturbarometeret for Nord-Norge beregnet i 2017 at landsdelen har behov for 25.000 nye arbeidstakere innen 2030. Dette tilsvarer en tredobling av sysselsettingsveksten, om vi sammenligner med de siste 13 årene fram til 2017. Likevel viser tallene for fremtiden at i 2029 vil ¼ av innbyggerne i Nord-Norge være over 67 år og klar for et roligere liv utenfor arbeidslivet. Vi som region må utarbeide en felles strategi for hvordan vi blir mer attraktiv i konkurransen med byer som København, Oslo, Stockholm og Trondheim.

Etterspørselen etter kompetent arbeidskraft ble heftig diskutert på Mulighetskonferansen 2019. Her pekte deltakerne på en rekke tiltak hvor samarbeid og samhandling var fellesnevneren. Vi i Næringsforeningen ønsker å invitere til en kollektiv dugnad for økt tilflytting, hvor både offentlige og private virksomheter bidrar. Gjennom å forene kreftene i arbeidet med tilflytting og utarbeide en felles strategi, kan vi øke regionens attraktivitet i sin helhet.

Ønsker vi at ungdommer skal velge tromsøregionen, foran byene lenger sør, må vi fortelle de om bedriftene våre og de spennende jobbmulighetene som finnes her.

UiT Norges arktiske universitet har siden oppstarten tidlig på 70-tallet vært en viktig driver i arbeidet med å kvalifisere og rekruttere arbeidstakere til privat og offentlig sektor i Nord-Norge. Likevel er det fortsatt for mange studenter som forlater tromsøregionen etter endt utdanning. Gjør vi nok for å beholde denne potensielle arbeidsstokken? Hvis vi ønsker at studentene skal bli værende, må vi synliggjøre mulighetene og det unike ved å bo i denne regionen.


Sparebanken kjøper Tromsø-firma: – Styrker satsingen vår mot næringslivet

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge kjøper Tromsø Regnskap AS, med kontorer i Tromsø, Finnsnes og Målselv.


Vårt andre innspill er å synliggjøre de ledige stillingene i arbeidsmarkedet. I dag er det en utstrakt opplevelse at enkelte stillinger i private bedrifter aldri blir lyst ut og synliggjort for jobbsøkere lokalt og nasjonalt. Dette er gjerne stillinger som kan defineres som nøkkelposisjoner i bedriftene, og som mange opplever som spennende og attraktive. Hvis vi ønsker at flere skal se muligheter for å etablere seg i tromsøregionen må de spennende stillingene, som i dag ofte rekrutteres på bekjentskap, ut i «lyset» slik at flere ser de jobbmulighetene som finnes her.

I dag konkurrerer Nord-Norge seg imellom på flere plan om å hente den samme arbeidsstokken. Næringslivet peker blant annet på at offentlig sektor er i konkurranse om å få tak i de smarte hodene. Er utfordringen egentlig at vi rekrutterer for snevert, lokalt og regionalt?

Et tredje bidrag for å lykkes med rekrutteringsdugnaden handler om å utvide «scopet» for hvem vi ønsker å tilsette i bedriftene våre. I den grad det fortsatt eksisterer holdninger om å ikke ansette arbeidstakere med annen kultur og språk enn den norske (eller vestlige), må dette legges vekk. Tromsøregionen er helt avhengig av mennesker fra andre deler av verden som ønsker å komme hit for å bo og arbeide.


Han skal styrke lærlingesatsingen i byggebransjen

Børre Henningsen er ny kompetanserådgiver i NESO. Han ønsker å heve statusen til yrkesfag.


Da må vi fokusere på kompetansen til de som søker på de ledige stillingene, og takle at praten i lunsjpausen blir mer internasjonal. I entreprenørbransjen, sjømatnæringen og flere andre bransjer har dyktige ledere i mange år øvd seg på å lede arbeidstakere som ikke prater godt norsk. Dette må flere bedrifter innstille seg på, om de vil vokse og skape flere arbeidsplasser. Her må vi i privat sektor gjøre en større innsats.

Et siste tiltak som vi mener at vi må arbeide med for å rekruttere flere arbeidstakere til tromsøregionen er boligpolitikken i Tromsø. Tromsø er en fantastisk by å bo i, men det er dyrt å leie eller eie sin egen bolig her. Den gjennomsnittlige boligprisen i Tromsø var i høst 13 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen i Norge og 47 prosent høyere enn gjennomsnittprisen i Nord-Norge.

I tillegg er leiemarkedet presset, med leiepriser som gjør det krevende for mange å flytte hit. Denne regionen mister arbeidskraft på grunn av boligprisene. Om vi skal lykkes i å tiltrekke oss flere arbeidstakere til tromsøregionen krever dette en boligpolitikk og en boligbygging som er tilpasset de målgruppene vi ønsker å tiltrekke oss.

I tillegg til disse punktene er det en rekke andre tiltak som bør vurderes for å øke attraktiviteten til tromsøregionen for de menneskene vi ønsker skal flytte hit og jobbe her. Vi utfordrer næringslivet til en kollektiv dugnad for synliggjøring av de attraktive arbeidsplassene, innsats rettet mot studentene og velkomst av internasjonal arbeidskraft.

Kan en slik dugnad bidra inn til en felles innflytterstrategi som næringslivet, kommunene i tromsøregionen, det nye storfylket og staten kan stå sammen om? Da har vi en mulighet til å få tak i den arbeidskraften vi trenger for å bemanne bedriftene og skape 2000 nye private arbeidsplasser i tromsøregionen.