Om svært kort tid skal amerikanske atomubåter legge til kai ved Tønsnes industrikai. Der skal de ha logistikkhavn. Det vil si gjennomføre mannskapsbytte, ha landhvile for mannskapet, motta forsyninger av ulikt slag, foreta mindre vedlikehold osv. Hvor lenge hvert anløp vil vare er usikkert, men sannsynligvis flere dager. Hvor ofte atomdrevne ubåter vil komme til Tønsnes vites ikke.

Det styres av behovet den voksende amerikanske ubåtflåten i nordlige farvann har. Om de har atomvåpen om bord vet vi heller ikke.

Etableringa skjer ved et sivilt havneanlegg nær Nord-Norges største by, Tromsø, med vel 76000 innbyggere. Det er to-tre km luftlinje mellom havneanlegget og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Tidligere i høst ble det brann i en russisk tråler ved kai i Breivika, men som brannvesenet ikke var i stand til å slukke før etter et døgn. Det måtte gjennomføres evakuering av sivilbefolkning i området, og ikke minst ble konsekvensene store for drifta av UNN.

Det er nesten 3 år siden det første gang ble offentlig kjent at USA, i samarbeid med den norske militære og politiske ledelsen, ønska å etablere logistikkhavn i Tromsø for USAs ubåtflåte. Jeg var finansbyråd i Tromsø kommune da, og uttrykte sterk motstand mot en slik etablering.

Det var brei enighet i den politiske ledelsen om dette standpunktet. I mars 2019 gjorde kommunestyret vedtak om at Tromsø kommune ikke ønska etablering av logistikkhavn for reaktordrevne marinefartøy i Tromsø.

På kommunestyremøtet i oktober stilte gruppeleder i Rødt, Bendik Hugstmyr Woie, spørsmål til ordfører Gunnar Wilhelmsen om Tromsø kommune fortsatt hadde samme standpunkt. Ordføreren bekrefta at kommunen fortsatt var imot etableringa.

Likevel er Tromsø havn KF i sluttfasen av den fysiske tilrettelegginga for mottak av ubåtene på Tønsnes. Hva som er gjort og gjøres av militære beredskapstiltak er ukjent for oss.

Men befolkninga i Tromsø har ikke fått noen informasjon fra myndighetene om hvilken risiko for liv og helse etableringa av logistikkhavna får, eller hvilke beredskapsmessige tiltak som er forberedt. UNN har ikke etablert økt beredskap, har ikke fått tilført tekniske hjelpemidler (eller økonomi) for håndtering av uhell/ulykker i forbindelse med anløp av de reaktordrevne ubåtene.

NRK viser nå en programserie om den kalde krigen. I første episode var tema blant annet den skremmende sprengninga av den sovjetiske hydrogenbomba, «Tsarbomba», over Novaja Semlja 30. oktober 1961. Atomprøvesprengningene tok heldigvis slutt, både i atmosfæren og under bakken.

Men atomopprustninga har fortsatt. Ikke minst er det stor økning i den militære aktiviteten i våre nærområder. US-Marines har etablert infanteriavdeling på Setermoen, det er hyppige og store marineøvelser, B52-bombefly, USAs største, fløy over oss for kort tid siden. Russland øker sine militære kapasiteter.

Da Bjørnar Moxnes, Rødt, i august 2018, stilte spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) om de amerikanske atomubåtene som kommer til Tromsø har atomvåpen om bord, henviste forsvarsministeren til Bratteli-doktrinen fra 1974; Den går i korthet ut på følgende: Norske myndigheter får ikke vite, vil ikke vite, om det er atomvåpen om bord. Derfor spør ikke norske myndigheter om dette. Man forutsetter bare at USA og andre Nato-land overholder norsk atomvåpenpolitikk.

Fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kan vi tydeligvis ikke forvente mer enn bagatellisering. Men er det slik at sivile norske beredskapsmyndigheter, ved fylkesmannen i Troms og Finnmark, Elisabeth Vik Aspaker, også mener det er best for befolkninga å ikke vite om risiko og eventuelle beredskapsplaner når de reaktordrevne ubåtene om kort tid befinner seg ved kai på Tønsnes?

Dersom det finnes beredskapsplaner, tar de høyde for at det faktisk kan være atomvåpen om bord i ubåtene? Det er ikke urimelig at befolkninga både i nærområdet og i byen umiddelbart får vite noe om dette. Noe annet vil være fullstendig uansvarlig.