Debatt:

Polemikk har utspilt sin rolle i vindkraftdebatten

Metoden med å servere en lang liste med tvilsomme påstander i ett og samme innlegg har vært klimafornekternes teknikk i lang tid. Den er nå overtatt og perfeksjonert av de mest aggressive vindkraftmotstanderne.
meninger

Dette innlegget henvender seg til Egon Holstad og hans siste polemikk mot vindkraftutbygginga i Norge. Polemikk er nyttig som en øyeåpner for forhold som folk har dårlig kjennskap til, eller som metode for å åpne nye innfallsvinkler til en sak. Men denne saken er ikke ny. Den er polemisert i hjel for lenge siden. Folk har gravd skyttergraver langt dypere enn fundamentene for vindturbinene, og dine enøyde ironier, Egon, graver dem bare dypere, uten å tilføre ny kunnskap og skape muligheter for brubygging og konstruktiv dialog.

Uenig: UiT-professor Kristoffer Rypdal er uenig med iTromsøs Egon Holstad når det kommer til vindkraftutbygging.   Foto: privat

For det du er blottet for, er viljen til å forme motforestillinger til din egen fortelling. Viljen til å se saker fra flere sider. Og fremfor alt til å sjekke fakta. Det gjør deg til behagelig lesning for dem som søker bekreftelse på egne standpunkter og holdninger. Men ingen blir klokere.

Metoden med å servere en lang liste med tvilsomme påstander i ett og samme innlegg har vært klimafornekternes teknikk i lang tid. Den er nå overtatt og perfeksjonert av de mest aggressive vindkraftmotstanderne. Den er effektiv i den forstand at det blir praktisk umulig å imøtegå alle på en grundig måte i ett enkelt svarinnlegg. Jeg skal likevel gjøre et forsøk på å balansere noen av påstandene dine. Det blir kleint, for det er aldri underholdende med tørre fakta mot spissformulert ironi. Men likevel …

Sammenligningen med Kheopspyramiden og andre monumentale byggverk er malplassert. Disse byggverkene tok hundrevis av år å reise, og mange har stått i flere tusen år. Veier og fundamenter til en vindpark anlegges i løpet av noen måneder og turbinene reises og fjernes i løpet av noen dager. Med unntak av solcellepaneler er det få andre måter å produsere elektrisk kraft hvor sporene er lettere å fjerne.

Du påpeker at "andelen av uberørt norsk natur har sunket fra 50 til 11 prosent” og at ”vindkraftutbyggingen ikke vil gjøre tallene mindre”. Videre hevder du at ”de allerede bygde og vedtatte vindkraftanleggene fram mot 2030 vil beslaglegge rundt 2.000 kvadratkilometer – et område alene på størrelse med Vestfold.”

Dette er en tendensiøs fremstilling med flere feil. Ifølge NVEs nasjonale ramme for vindkraft vil eksisterende konsesjoner gi utbygging som til sammen gir 22 TWh i årlig produksjon, men NVE skriver at det er usikkert hvor mange av disse som vil bli realisert. Dette vil i verste fall beslaglegge 660 kvadratkilometer, som utgjør 1,7 promille av Norges areal og 1,5 prosent av uberørt natur. Hvis dette omfanget er ”galskap”, så er det mange andre inngrep som er det rene vanvidd. Hvorfor ikke harselere med det vanvittige jordbruket, skogbruket, utmarksbeitet, veibygging, og ikke minst jernbanen, Egon?

Det er sant at vindturbinene er høye. Men hva så? Det er nettopp fordi man utnytter vindressursene i tre dimensjoner. Større rotordiameter betyr færre turbiner og mindre arealbruk. Det eneste negative med store turbiner er det visuelle inntrykket, det vil si hvis man synes en tett skog av mindre turbiner er mindre stygt enn få store plassert med opp til en kilometers avstand fra hverandre.

Du skriver at det hele hadde vært så mye lettere å svelge hvis vi hadde beholdt profitten av vindkraften for oss sjøl. Men dette problemet er jo ikke noe særskilt for vindkraften. Det gjelder laks, olje og tungindustri like fullt. Norge kan ikke på den ene side opptre som en superinvestor i utlandet gjennom oljefondet samtidig som vi fører en strengt proteksjonistisk politikk.

Det vi kan gjøre, er å beskatte superprofitt hardt, slik det foreslås for laks. El-sertifikatene for fornybar kraft er i ferd med å miste sin betydning etter hvert som vindkraften er blitt lønnsom og skal beskattes. Grunnrenteskatt er en mulighet. Og selvsagt skal det betales selskapsskatt. Det finnes råtne egg i vindkraft som i alle andre bransjer. Men det går an å fjerne de eggene uten å nedlegge hele bransjen.

Og til slutt, Egon. Det er en sterk klimapolitisk begrunnelse for å bygge ut vindkraft som er dokumentert i mange vitenskapelige studier. Og det er for lengst tilbakevist at vi kan oppnå det samme ved å oppruste vannkraftverkene. Potensialet uten å øke vannføringen i kraftsystemet, med resulterende store naturinngrep, er 3–5 TWh. Jeg vil tro at du følger såpass med at du vet dette. Hvis ikke, er det bekymringsfullt. Hvis du skriver mot bedre vitende, er det enda verre.